Melkefeber hos sau

Melkefeber er en sykdom som kan ramme sau.

Forekomst

Helst i det siste ukene før eller dagene etter lammingen. Søyer med flere lam eller i stressede flokker kan også få sykdommen senere.

Symptom

Søyen slutter å spise, får stive bevegelser, blir kald i ørene og problem med å få av seg urin og avføring. Blir etter en stund ustø med skjelving og rykninger i muskulaturen, særlig i skulderpartiet. Søyen kan virke "full" utfra bevegelsene. Senere legger den seg ned, blir slapp og døsig, surkler i nesen og det renner ut slim og grønn væske fra munn og nese. Vommen blåser seg ofte opp. Uten behandling dør søyen, oftest innen ett døgn.

Årsak

Store mengder kalsium går med til å bygge opp fosterets skjelett. Etter lamming taper så søyen mer kalsium gjennom melken. Mye av dette kalsiumet tar søyen fra eget skjelett. Bi-skjoldbruskkjertelen som regulerer denne transporten greier ikke alltid å omstille seg raskt nok. Ellers er årsaksforholdet fremdeles uklart. (Per 1989) Mange stressfaktorer ser ut til å disponere for brått kalsiumfall i blodet hos sau. Eksempel er endring i fôret og kulde etter klipping.

Behandling

Behandling med kalsium er stort sett effektivt. Resultatet er best ved tidlig behandling. Tilbakefall kan komme, timer eller dager etter behandlingen. Kommer behandlingen for sent, kan den være virkningsløs.

Forebygging

Unngå å stresse søyen. Klipping før lamming bør unngås, spesielt når det er kaldt. Stabile miljøforhold og jevn, riktig fôring i drektighetstiden er viktig. Vitamin D spiller en viktig rolle i reguleringen av kalsiumnivået i sauens kropp. Siden D-vitamin dannes når huden utsettes for sollys, anbefales det å slippe søyene ut i solen noen timer for å forebygge melkefeber. Denne tidlige eksponeringen for sollys minsker også risikoen for at søyenes jur skal bli solbrente når det slippes ut på beite.

Litteratur

• Arne Maurtvedt (redaktør), Saueboka, 1989 Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2