Melittommatinae er en artsfattig underfamilie av treborende biller. De utgjør en overfamilie for seg selv, Lymexyloidea. De kan kjennes på svært langstrakt kroppsform med korte antenner, vifteformede maksillepalper hos hannene og myke dekkvinger.

Melittommatinae
Nomenklatur
Melittommatinae
Populærnavn
Verftsbiller, fluebiller
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLymexylidae
Økologi
Antall arter: 28
Habitat: terrestrisk, i død eller døende ved
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore (7 – 35 mm), svært langstrakte biller. Dekkvingene er myke. Det er ofte betydelig forskjell i størrelse og utseende mellom kjønnene, hunnene er størst og bredest. Også innen samme kjønn varierer de mye i størrelse. Hodet er temmelig stort og bredt, omtrent så bredt som brystskjoldet, kjevene (mandiblene) er små og ikke utstikkende. Fasettøynene er store og utstående. Antennene er foholdsvis korte, gjerne sagtakkede, kan også være kamformede eller kølleformede. Ofte er de tynnere mot spissen og krumme, slik at antennen ser sigdformet ut. Hannens maksillepalper (det største paret av munnfølere) er karakteristisk vifteformede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt. Dekkvingene er myke, hos de fleste parallellsidige og lange. Hos mange arter møtes ikke dekkvingene helt i midten i den bakerste delen. Slekten Atractocerus har sterkt reduserte dekkvinger, flygevingene er frie og ikke sammenfoldet slik det er vanlig hos biller. Bakkroppen er lang og slank. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er avlange, det første kroppsleddet (prothorax) er noe oppsvulmet og det bakerste leddet ender i en kraftig, krum pigg med små tenner på oversiden.

Levevis rediger

Disse billene borer like under barken på døde og døende trær.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om Runerisseren, side 300-301.

Eksterne lenker rediger