Melhus kirke, også kjent som Gauldalskatedralen, er en steinkirke fra 1892 med tilliggende kirkegård, beliggende i Melhus i Trøndelag. Til venstre for altertavlen henger et malt portrett av Petter Dass fra 1684 av en ukjent kunstner.

Melhus kirke
OmrådeMelhus
PlasseringAsbjørn Av Medalhus veg 87,
7224 Melhus
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1890-1892
Offisiell åpningsdato10. november 1892
KirkegårdJa
Arkitektur
ArkitektCarl Julius Bergstrøm
ByggematerialeGråstein
Kirkerommet
Plasser515
Beliggenhet
Kart
Melhus kirke
63°16′25″N 10°17′32″Ø
Melhus kirke på Commons

Historie rediger

 
Den gamle kirken i 1852

Kirkestedet går tilbake til middelalderen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den var i sin tid viet til Apostelen Andreas. Kirken er første gang omtalt i 1533 (og prestegården i 1589). Det dreide seg om en langkirke i stein som antas å ha blitt påbegynt like før 1150. Koret skal ha blitt ferdig rundt 1160. Skipet antas (basert på stilkriterier) å ha stått ferdig litt før 1200. Nær vestenden av skipets møne var en takrytter, og koret i øst var rett avsluttet. Vest for skipet var et våpenhus av tre, og på nordsiden var en fundthus (et dåps- og våpenhus) av tre. Gamle bilder tyder på at det var sakristi på sørsiden av koret. Denne kirken ble revet i 1890, men tre av de fire portalene er murt opp igjen i dagens kirke (mellom våpenhuset og skipet og mot sakristiene). Rivingen skjedde ikke uten lokal strid. Det var flere som mente at man kunne bevare gamlekirken og bygge ny kirke ved siden av, men kirken ble bygget på den gamle tomten.[1]

Melhus prestegjeld hadde i 1589 5 kirker betjent av to prester. Melhus kirke var hovedkirke, og annekskirker var Leinstrand, Flå, Grøtan og Kolbrandstad – de to siste i Hølonda. Kolbrandstad kirke ble nedrevet midt på 1600-tallet. Ved kgl.res. 6.3.1889 ble det tillatt å rive den gamle steinkirken i Melhus hovedsokn og bygge en ny kirke på samme tomt.

Fra historikeren Gerhard Schønings besøk i Melhus kirke siteres: «Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staaer et Epitaphium som K a r e n, A n d e r s H e l k a n d t s, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.» («Børn» skal vel være «Søskende», se lengre ut i artikkelen.)

Dette «Epitaphium» hang i gammelkirka i Melhus. Det ble ikke flyttet over til nykirka da den gamle middelalderkirka ble revet i 1890.

«Eldre folk i bygda visste å fortelle at det hadde hengt ei tavle på veggen i gammelkirka, men i nykirka var den ikke kommet og mange tenkte på hvor den var havnet. Bare noen få visste at den var satt unda på – Søndre Melhuus gård.»

Her stod tavla til 1899.

Altertavle og prekestol ble flyttet fra den gamle til den nye kirka. De er visstnok malt av Johan Contrafeier. Kirka har også en malerisamling med bilder av prester, mest kjent er et bilde som hevdes å være av Petter Dass.[1]

Prestegårdslåna rediger

Prestegårdslåna som ligger rett sør for kirka var rivningstruet på 90-tallet. Kommunen mente utgiftene med bygget var for store, men i 1996 ble bygget fredet av Riksantikvaren. Lektor Kristine Kaasa Moe tok initiativ til kulturkvelder, «Onsdagskveld i Låna», med blant annet forelesninger og konserter, og hun har vært primus motor for dette i en tiårsperiode. Med bygget i bruk har stemningen endret seg, Kaasa Moe har fått kulturpris, og kommunen har i de senere årene bevilget midler i hundretusenkronersklassen til restaurering og vedlikehold av den gamle presteboligen. Bygningen eies i dag av Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus. Det planleges nå en tilbakeføring/anlegging av prestegårdshagen og en gjenreisning av det gamle stabburet.

Referanser rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger