Wikipedia

Megalodon

utdødd monsterhai

Megalodon (gresk: μέγας (megas) «stor, mektig» og ὀδoύς (odoús), «tann»; i betydningen «stor tann»)[1] er en enorm, men nå utdødd art av hai som levde for cirka 28–1,5 millioner år siden; i tiden kenozoikum (midtre miocen fram til slutten av pliocen).[2] Nyere forskning viser at monsterhaien trolig var varmblodig, og at dette kan ha medvirket til dens utryddelse,[3][4] i tillegg til at det muliggjorde en mer aktiv livsstil med høyere og mer eksplosiv svømmehastighet.[5]

Megalodon
Nomenklatur
Carcharocles megalodon
(Agassiz, 1843)
Populærnavn
Megalodon
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBruskfisker
OrdenHåbranner
FamilieHåbrannfamilien
SlektCarcharodon
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Europa, Nord- og Sør-Amerika, Puerto Rico, Australia, New Zealand, Japan, Afrika, Malta, Grenadinene og India

Det vitenskapelige navnet for denne arten er vanligvis forkortet til C. megalodon i litteraturen. Den er ansett som det største og mest kraftfulle rovdyret i virveldyrenes historie,[6] og hadde sannsynlig en gjennomgripende virkning på strukturen i det maritime livet.[7] Fossiler antyder at denne enorme haien nådde en maksimal lengde på opptil 18 meter,[2][8] og at den hadde spredning over hele kloden.[9] Megalodon hadde tenner som er blant de største noensinne, over 18 cm lange, og kunne veie over 100 tonn. Forskerne mener at megalodon var en tettbygd og stor versjon av dagens hvithai, Carcharodon carcharias.[10]

Beskrivelse rediger

Megalodon jaktet på store og mellomstore hvaler, og man spekulerer i at megalodon angrep fra dypet, lik dagens hvithai. I motsetning til den moderne hvithaien gikk den ikke etter de myke kjøttfulle delene av byttet for å blø den ihjel, men gikk heller etter de benete områdene, som brystkassen eller finnene, for å sette dyret ut av spill eller drepe det fort med et dødelig bitt mot brystregionen. Megalodon kunne bite med det hittil sterkeste bittet i dyrerikets historie.

Ungene ble født velutviklede, uten et ytre eggstadie. Beregninger antyder at de var rundt 2 meter ved fødselen. Dette antyder at de tok til seg næring under fosterutviklingen, trolig ved livmorkannibalisme.[11]

Skjelettet på en megalodon var brusk, og det er derfor umulig å finne komplette rester av disse dyrene. Megalodons tenner er derimot vanlige funn og kan finnes i alle verdenshav, noe som støtter spekulasjonene om at haien fantes over hele kloden. Det er også funnet ryggvirvler.

  •  
    Skulptur av megalodon ved Museo de la Evolución i Puebla, Mexico.
  •  
    Tann av megalodon sammenlignet med tenner fra hvithaier
  •  
    En tann etter megalodon
  •  
    Modell av tannutrustningen
  •  
    Sammenligninger av ulike haier

Referanser rediger

  1. ^ μέγας i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. Se også ὀδούς i: Liddell & Scott.
  2. ^ a b Pimiento, C.; Clements, C. F. (22. oktober 2014): «When Did Carcharocles megalodon Become Extinct? A New Analysis of the Fossil Record» i: PLoS ONE 9 (10): e111086. doi:10.1371/journal.pone.0111086.
  3. ^ Jennifer Nalewicki (2023-06-27) Megalodon was a warm-blooded killer, but that may have doomed it to extinction. Live Science. Besøkt 2023-06-27
  4. ^ Griffiths, Michael L.; Eagle, Robert A.; Kim, Sora L.; Flores, Randon J.; Becker, Martin A.; Maisch, Harry M.; Trayler, Robin B.; Chan, Rachel L.; McCormack, Jeremy (4. juli 2023). «Endothermic physiology of extinct megatooth sharks». Proceedings of the National Academy of Sciences. 27 (engelsk). 120. ISSN 0027-8424. PMC PMC10318976   Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 37364100. doi:10.1073/pnas.2218153120. Besøkt 18. desember 2023. 
  5. ^ Ferrón, Humberto G. (22. september 2017). «Regional endothermy as a trigger for gigantism in some extinct macropredatory sharks». PLoS ONE. 9. 12: e0185185. ISSN 1932-6203. PMC 5609766  . PMID 28938002. doi:10.1371/journal.pone.0185185. Besøkt 18. desember 2023. 
  6. ^ Wroe, S.; Huber, D. R.; Lowry, M.; McHenry, C.; Moreno, K.; Clausen, P.; Ferrara, T. L.; Cunningham, E.; Dean, M. N.; Summers, A. P. (2008): «Three-dimensional computer analysis of white shark jaw mechanics: how hard can a great white bite?» (PDF) i: Journal of Zoology 276 (4): 336–342. doi:10.1111/j.1469-7998.2008.00494.x
  7. ^ Lambert, Olivier; Giovanni Bianucci, Klaas Post, Christian de Muizon, Rodolfo Salas-Gismondi, Mario Urbina and Jelle Reumer (1. juli 2010): «The giant bite of a new raptorial sperm whale from the Miocene epoch of Peru» i: Nature (Peru) 466 (7302): 105–108. Bibcode:2010Natur.466..105L. doi:10.1038/nature09067. PMID 20596020.
  8. ^ «Megalodon». Encyclopædia Britannica. Besøkt 30. oktober 2018. 
  9. ^ Pimiento, Catalina; Dana J. Ehret; Bruce J. MacFadden; Gordon Hubbell; Stepanova, Anna, red. (10. mai 2010): «Ancient Nursery Area for the Extinct Giant Shark Megalodon from the Miocene of Panama» i: PLoS ONE (Panama: PLoS.org) 5 (5): e10552. Bibcode:2010PLoSO...510552P. doi:10.1371/journal.pone.0010552. PMC 2866656. PMID 20479893
  10. ^ Klimley, Peter; Ainley, David (1996): Great White Sharks: The Biology of Carcharodon carcharias. Academic Press. ISBN 0-12-415031-4.
  11. ^ Shimada, Kenshu (11. januar 2021). «Ontogenetic growth pattern of the extinct megatooth shark Otodus megalodon —implications for its reproductive biology, development, and life expectancy». Historical Biology: 1–6. doi:10.1080/08912963.2020.1861608. Besøkt 12. mai 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Megalodon&oldid=24301023»