Medborgerskap
Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørlighet og deltaking.[1]
Medborgerskap forveksles ofte med begrepet statsborgerskap.[trenger referanse] Statsborgerskap omfatter tildelingen av fulle rettigheter i en stat, og er i norsk terminologi reservert i en juridisk kontekst.[klargjør] Medborgerskap dekker alle sider ved deltakelse i det sosiale og politiske fellesskapet. Forholdet mellom stat og individ definerer statsborgerskapet. Medborgerskap definerer forholdet mellom individet og dets sosiale tilhørlighet, deltakelse, rettighet og ansvar for å delta i samfunnet.[2] Medborgerskap er en betegnelse som i samfunnsvitenskap, i første rekke fagfelt som sosiologi, sosialt arbeid og sykepleievitenskap, brukes om en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. Utenforskap eller marginalisering kan i noen tilfeller brukes som antonymer til medborgerskap. I statsvitenskap blir begrepet sosialt borgerskap brukt på en måte som overlapper sterkt med medborgerskap i andre samfunnsvitenskaper.[3]
Referanser rediger
- ^ Brochmann, G. (2002: 57). Statsborgerskap, medboergerskap og legitimitet. Universitetsforlaget 2002
- ^ Marshall, T.H. (2000). Citizenship and Social class. Oxford: Polity press (2000).
- ^ Thorsen, Dag Einar; Lid, Inger Marie (16. desember 2022). «medborgerskap». Store norske leksikon. Besøkt 8. februar 2024.