Me-Åkernes

gård i Stranda kommune

Me-Åkernes eller Midtre Åkernes er en fraflyttet gård i Sunnylvsfjorden (indre del av Storfjorden) mellom Stranda og Hellesylt i Møre og Romsdal.[1]

Me-Åkerneset
LandNorges flagg Norge
Kart
Me-Åkerneset
62°10′25″N 7°00′07″Ø
Me-åkerneset sett fra Oaldsbygda.
Me-åkerneset sett fra Oaldsbygda.

Betydning rediger

Me-Åkerneset ligger i området som er nominert på Verdensarv-listen, de vest-norske fjorder, både på grunn av sine enestående gologiske formasjoner og fordi området er representativt for den tradisjonelle jordbrukskulturen i fjordområdene.[2] Man mener dessuten å ha identifisert Me-Åkernes som prestegården i Ibsens Brand, både på grunn av likheten med beskrivelsen i stykket og på grunnlag av Ibsens besøk her den 16. juli 1862.[3][4]

Adkomst og beliggenhet rediger

Stedet har ikke annen tilkomst enn fra sjøen. Man må benytte privat skyss.Tilkomst over fjellet er vanskelig. Ved sjøen er der ingen havnemuligheter, bare en liten båtstø og murer etter et naust. Båtene må dras på land for ikke å bli ødelagt av fjordbårene.[1]

Gården ligger 100 meter over fjorden i bratt og skredfarlig terreng. Husene er derfor lagt helt inn i en hammer i fjellet, med takene i plan fortsettelse med terrenget, slik at fonnene går over uten å skade husene. Hovedhuset står minst utsatt til. Derfor er fjøs og uthus bygget på endene til et anlegg som samlet måler 35m.

Bebyggelse og drift rediger

Opprinnelig var Me-Åkernes en enkelt gård, men ble i 1881 delt mellom to søskenpar. Innmarken ble delt i to like deler og de hadde hver sin besetning, mens husene var felles.[1] Her kunne bo opptil 12-14 mennesker samtidig. De kunne holde hver sine fire kyr og opptil 40 sauer. Det var vanskelig å skaffe nok vinterfor til så mange dyr, så man måtte ty til tilskudd sjøtang som ble behandlet med varmt vann, småhakket og tilsatt byggmel. Der ble dyrket korn og poteter. Kornslaget var bygg, men det overleverte navnet "Rugåkeren" tyder på at det i eldre tid ble dyrket rug. Til tresking av korn hadde man en hånddrevet treskemaskin.[1]

Gården er, bortsett fra tilpasningen til terrengforholdene og skredfaren, en typisk sunnmørsk mangesyssel-gård som hentet sitt utkomme fra jordbruk, frukt- og korndyrking, jakt og fiske. Gården er idag i privat eie, men Storfjordens venner har utført vedlikeholdsarbeid på anlegget.[2]

Siste brukere var Anders og Solveig Hanson Ringdal. De flyttet fra gården den 6. desember 1958.

Fare for ras og utslettelse rediger

Gården er i dag (2006) truet av rasfare og fullstendig utslettelse idet den ligger under Åkernesrenna. Åkernesrenna har i de siste årene vist en økende utvidelse og varsler om forestående ras. Raset vil gå rett i fjorden. Man har anslått at det vil ha et volum på over 50 millioner kubikkmeter, og at det vil skape en flodbølge på rundt 30 meters høyde, som vil forårsake store ødeleggelser i områdene langs Storfjorden.[5]

Bildegalleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Ansok, Sakarias (1970). Far etter folk (in Norwegian). Stranda Sogenemnd. 
  2. ^ a b The 2004 Norwegian nomination for World heritage sites Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Artikkel om Henrik Ibsen’s Brand.». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 3. desember 2006. 
  4. ^ Beskrivelsen av prestegården i Ibsens Brand:
    Her ligger det dess mere trygt,
    Så ytterlig har breen bygt,
    at når ved løvsprettens-tid den går,
    den skrider utenover oss,
    og prestehuset urørt står, som inne i en hulfalls-foss
  5. ^ Åkernesrenna, Åkernesrenna, Rasfare i Storfjorden — Artikkel (Norwegian) og video Arkivert 2007-03-13, hos Wayback Machine.

Kilder rediger

  • Far etter folk av Sakarias Ansok, utgitt av Stranda Sogenemnd 1970
  • Gardane langs Storfjorden av Harald Kjølås, Samlaget 2005. ISBN 82-521-6634-2

Eksterne lenker rediger