McDonnell F2H Banshee
McDonnell F2H Banshee var et amerikansk hangarskip-basert jetdrevet jagerfly som ble brukt av den amerikanske marinen fra 1948 til 1959, og i den canadiske marinen fra 1955 til 1962. Banshee var et en-seters fly med to motorer og vinkelrette vinger. Sammen med F9F Panther var Banshee en av US Navys enseters primærjagere under koreakrigen.
| McDonnell F2H Banshee | |||
|---|---|---|---|
_off_Korea,_circa_1951_(NH_97270).jpg) To F2H-2 Banshee flyr forbi hangarskipet USS Essex rundt 1951-52 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | McDonnell Aircraft Corporation | ||
| Første flyvning | 1947 | ||
| Introdusert | 1948 | ||
| Utfaset | 1959 USN, USMC 1962 RCN 1964 USNR | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Navy United States Marine Corps United States Navy Reserve Marine royale canadienne | ||
| Antall produsert | 895 | ||
| Utviklet fra | McDonnell FH-1 Phantom | ||
Historie og utvikling rediger
Banshee var en videreutvikling av FH-1 Phantom, selv om flyet var på planleggingsstadiet før Phantom gikk i produksjon. Designets grunntanke var at det skulle være en større og kraftigere variant av Phantom, med et par Westinghouse turbojet-motorer, noe som ville øke motorkraften fra 7 til 13 kN for hver motor. Den nye motoren ville også gjøre det mulig å øke drivstoffkapasiteten, og i tillegg var det planlagt at flyet skulle ta i bruk 20 mm kanoner ha mulighet til å bevæpnes med bomber, raketter og missiler.
En skala-modell av den nye jagere var ferdig i april 1945 og fikk navnet XF2D-1. Prosjektet overlevde slutten av den andre verdenskrig, men utviklingen ble noe forsinket. Den første av 3 prototyper var ikke ferdig før mot slutten av 1946. Flyet hadde sin jomfrutur 11. januar 1947 fra Lambert Field i St. Louis med testpilot Woodward Burke. Marinen ga flyet den nye betegnelsen XF2H-1 da D-betegnelsen allerede var tildelt Douglas Aircraft Company. Etter at noen problemer med halen var avklart plasserte marinen en ordre på 56 fly i mai 1947.
Spesifikasjoner (F2H-3) rediger
| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 14,68 m |
| Vingespenn | 12,72 m |
| Vingespenn med ekstra tanker | 13,71 m |
| Vingespenn med foldet vingen | 5,61 m |
| Høyde | 4,25 m |
| Vingeareal | 27,31 m² |
| Vekt (uten last) | 5 980 kg |
| Vekt (maksimalt) | 12 927 kg |
| Motor | 2 × Westinghouse J34-W-34 (2 × 14,46 kN) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 847 km/t |
| Marsjfart | 742 km/t |
| Klatrefart | 29 m/s |
| Marsjhøyde | 14 175 m |
| Rekkevidde | 2 760 km |
| Bevæpning | |
| Maskinkanoner | 4 × M3 Mk.16, 20 mm |
Referanser rediger
- ^ Balous, Miroslav, McDonnell F2H Banshee "Banjo". Letectví a kosmonautika. 2014, tall 4, s. 85, ISSN 0024-1156.