Wikipedia

McDonnell Douglas F-4 Phantom II

militær flytype

McDonnell Douglas F-4 Phantom II er et amerikansk to-seters jagerfly og jagerbomber spesielt kjent for sin rolle under Vietnamkrigen. Flyet ble produsert i USA, men mange andre land har også tatt det i bruk. Det ble produsert et antall varianter av flyet deriblant én til bruk på hangarskip – én som vanlig jagerfly og én som jagerbomber.

F-4 Phantom II
USAF F-4 Phantom II
Informasjon
RolleJagerfly/jagerbomber
ProdusentMcDonnell Douglas
Designet avDavid S. Lewis, Jr.
Første flyvning27. mai 1958
Introdusert30. desember 1960
Utfaset1992 (Storbritannia)
1996 (USAF)
2013 (Tyskland)
StatusI bruk
Brukt avUSAF
United States Navy
United States Marine Corps
RAF
Produsert1958–1981
Antall produsert5 195
EnhetsprisUS$ 2,4 millioner som ny (F-4E)

Flyet skulle være en erstatning for det gamle F3H Demon, noe det gjorde med glans. Australia, Egypt, Tyskland, Hellas, Iran, Israel, Japan, Sør-Korea, Spania, Tyrkia og Storbritannia kjøpte flyet.

Totalt ble det bygd 5 195 F-4 – 5 057 ble bygd i St Louis, Missouri i USA mens 138 fly ble lisensprodusert av Mitsubishi i Japan. F-4 Phantom II var i bruk i USA og Storbritannia fra 1968 til 1996, og da hadde det fløyet 27 350 000 km til sammen.

Brukerland rediger

Varianter rediger

F-4A, B, J, N og S
F-110 Spectre, F-4C, D og E
  • Varianter for U.S. Air Force. F-4E introduserte en intern M61 Vulcan kanon. F-4D og E var de mest produserte variantene av flytypen, ble eksportert i store antall, og ble også svært mye brukt under Semi Automatic Ground Environment (SAGE) luftvernsystemet.
F-4G Wild Weasel V
  • En dedikert SEAD variant for U.S. Air Force med oppgradert radar og styringsystemer, konvertert fra F-4E. F-4G benevnelsen ble også tidligere brukt på en vidt forskjellig versjon av flytypen til U.S. Navy.
F-4K og M
  • De respektive variantene for Royal Navy og Royal Air Force. Disse ble utstyrt med Rolls-Royce Spey turbofans. To Rolls-Royce 9 305 kg etterbrenningstrykk Spey 202 turbofan-motorer. (Rolls-Royce Turbofans i RAF's versjoner.)
F-4EJ
  • Forenklet versjon av F-4E som ble eksportert til, og lisensbygget i, Japan.
F-4F
  • Forenklet F-4E som ble eksportert til Tyskland.
QRF-4C, QF-4B, E, G, N og S
  • Fly tatt ut av tjeneste som ble konvertert til fjernstyrte droner. Brukt for skytetrening og forskning på defensive systemer utført av USAF og USN / USMC.
RF-4B, C, og E

Spesifikasjoner rediger

Dimensjoner F-4D F-4E F-4G
Vingespenn 11,71 m 11,71 m 11,71 m
Lengde 17,76 m 19,20 m 19,20 m
Høyde 4,95 m 5,02 m 5,02 m
Vingeareal 49,24 m² 49,24 m² 49,24 m²
Nettovekt 13 144 13 757 13 300
Ytelser
Topphastighet 2 390 km/t 2 390 km/t 2 300 km/t
Klatrehastighet 243,8 m/s 311,9 m/s -
Maksimal vekt med last 26 874 kg 28 030 kg 28 300 kg
Operativ radius 1 353 km 1 266 km 964 km
Annet
Motor 2× General Electric J79-GE-15 turbojetmotorer
( 48,49 kN / 75,62 kN med etterbrenner ) 		2× General Electric J79-GE-17A turbojetmotorer
( 52,53 kN /

79,62 kN med etterbrenner )

2× General Electric J79-GE-17A turbojetmotorer
( 52,53 kN / 79,62 kN med etterbrenner )
  • Våpen: Fire Sky Flash eller Sparrow medium-rekkevidde luft-til-luft-styrte missiler, fire AIM-9 Sidewinder kort-rekkevidde luft-til-luft missiler og en 20 mm gatlingkanon.
 
Typetegning

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=McDonnell_Douglas_F-4_Phantom_II&oldid=23961173»