Maximilian II av Bayern
Maximilian II (født 28. november 1811 i München i Bayern, død 10. mars 1864 samme sted) var konge av Bayern fra 1848 til sin død.
| Maximilian II Konge av Bayern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1811[1][2][3][4] München | ||
| Død | 10. mars 1864[1][2][3][4] (52 år) München[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie Friederike | ||
| Far | Ludwig I av Bayern | ||
| Mor | Therese av Bayern | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Mathilde Karoline von Bayern
Adelgunde Auguste von Bayern Hildegard Luise von Bayern Alexandra Amalie av Bayern Luitpold av Bayern Otto I av Hellas Adalbert von Bayern | ||
| Barn | Ludwig II Otto I | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | Theatinerkirche | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Hubertusordenen Andreasordenen Storkors av Den nederlandske løves orden (1861)[6] | ||
| Annet navn | Maximilian Wittelsbacher | ||
| Regjeringstid | 28. mars 1848-10. mars 1864 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han tilhørte Wittelsbach-dynastiet, og var gift med prinsesse Marie Friederike av Preussen. Han var sønn av kong Ludwig I av Bayern og far til kong Ludwig II av Bayern og Otto I av Bayern.
Unge år som kronprins rediger
Etter studier i Göttingen og Berlin og reiser i Tyskland, Italia og Hellas ble han av faren introdusert i statsrådet i 1836. Fra første stund la han for dagen en forskerdisposisjon, og uttalte ved en anledning at hadde han ikke blitt født inn i kongelig slekt, vville han nok ha tatt sikte på å bli professor.
Som kronprins kjøpte han 21 år gammel slottsruinen Schloss Hohenschwangau nær Füssen og lot den restaurere med utsøkt smak. På slottet samlet han rundt seg en eksklusiv krest av kunstnere og lærde og viet sin tid til vitenskapelige og historiske studier.
Hohenschwangau ble forbilde for hans sønns mange eventyrslott.
Konge rediger
Den 20. mars 1848 abdiserte hans far, og da overtok Maximilian regjeringen i kongeriket. Hans tronbestigelse skjedde på en meget kritisk tidspunkt men takket være sin liberale politik og konstitusjonelle reformer klarte han å blidgjøre opposisjonen. Men samtidig vokste det frem av annen opposisjon på motsatt fløy.
Utenrikspolitisk var han opptatt av å bevare Bayerns uavhengighet innenfor Det tyske forbund.
Innerikspolitisk brukte han betydelige ressurser på vitenskap og kunst. Hans satsing på universitetene befestet Münchens stilling som en ledende universitetsby, men skapte også engstelse blant Bayerns konservative katolske befolkning, ettersom mange av professorene som kom til kongeriket var protestantiske og av liberalt sinnelag, folk som Emanuel Geibel, Justus von Liebig og Heinrich von Sybel).
Maximilian II grunnla også Maximilianeum, i hvis bygning den bayerske landdagen idag residerer. Han følte seg knyttet til sitt folk og forsøkte også å støtte folkelig kultur.
Han døde brått etter bare tre dagers sykdom.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maximilian II king of Bavaria, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maximilian-II-king-of-Bavaria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38310, oppført som Maksimilijan II. Josip[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, oppført som Maximilian II. von Bayern, Salzburgwiki ID 15849[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Herbert Eulenberg: Die letzten Wittelsbacher. Phaidon, Wien 1929. S. 127-153.
- (de) Karl Theodor von Heigel: «Maximilian II., König von Baiern». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 39–53.
- (de) Andreas Kraus: «Maximilian II., König von Bayern.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 490–495 (digitalisering).
- Ulrike Leutheusser, Heinrich Nöth (utg.): „Dem Geist alle Tore öffnen“. König Maximilian II. von Bayern und die Wissenschaft. Allitera, München 2009, ISBN 3-869-06054-9.
- Rainer A. Müller (Red.): König Maximilian II. von Bayern 1848–1864. Hrsg. vom Haus der Bayerischen Geschichte. Rosenheimer, Rosenheim 1988, ISBN 3-475-52589-5.
- Martin Schäfer: Maximilian II., König von Bayern (= Heyne-Biographien. Band 168). Heyne, München 1989, ISBN 3-453-02620-9.
- Achim Sing: Die Wissenschaftspolitik Maximilians II. von Bayern (1848–1864). Nordlichterstreit und gelehrtes Leben in München (= Ludovico Maximilianea. Band 17). Duncker & Humblot, Berlin 1996, ISBN 3-428-08674-0.
Eksterne lenker rediger
- (en) Maximilian II of Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maximilian II von Bayern – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Maximilian II. Joseph i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
| Forgjenger: Ludwig I |
Konge av Bayern |
Etterfølger: Ludwig II |