Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi
Mausoleet til Khawaja Ahmed Yasawi (Mal:Lang-kz, Qoja Ahmet İassaui kesenesı) er et mausoleum i byen Turkistan, i det sørlige Kasakhstan. Byggherren var Timur som styrte området som en del av det ekspansive Timuridriket,[1]. Byggverket ble påbegynt i 1389 av Timur Lenk for å erstatte et mindre mausoleum fra 1100-tallet.[2] Byggingen ble imidlertid stoppet ved Timur Lenks død i 1405.[3]
| Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Kasakhstan | ||
| Sted | Turkistan | ||
| Stilretning | Timurid-stil | ||
| Etablert | 14. århundre (Julian) | ||
| Kart | |||
 Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi 43°17′52″N 68°16′16″Ø | |||
.jpg)
Khoja Ahmed Yasawi (1093–1166) var en vidkjent tyrkisk mystiker og sufist.
Til tross for at det er ufullført, har mausoleet overlevd som en av de best bevarte av alle Timurid-konstruksjoner. Byggverket markerte begynnelsen på Timurid-arkitekturstilen.[4] De eksperimentelle romlige arrangementene, de innovative arkitektoniske løsningene for hvelv og kuppel-konstruksjoner, og ornamenter med glaserte fliser gjorde strukturen til prototypen for denne særegne arkitekturen, som spredte seg over hele riket og vidre utover.[3]
Byggverket fortsetter å trekke pilegrimer fra hele Sentral-Asia og har kommet til å representere Kasakhstans nasjonale identitet.[3][5][6] Den har blitt beskyttet som et nasjonalt monument, mens UNESCO anerkjente det som landets første patrimonium, og erklærte det som et verdensarvsted i 2003.[7]
Plassering rediger
Mausoleet til Khawaja Ahmed Yasawi ligger i den nordøstlige delen av den moderne byen Turkistan (tidligere kjent som Hazrat-e Turkestan),[3][5] et eldgammelt senter for karavanetrafikk og handel kjent tidligere som Khazret og senere som Yasi,[8] i den sørlige delen av Kasakhstan. Byggverket ligger i nærheten av et historisk citadell,[9] som nå er et arkeologisk område.[3]
Rester av bygningsstrukturer fra middelalderen som andre mausoleer, moskeerer og badehus preger det kulturmiljøet i området.[3] Nord for mausoleet til Khawaja Ahmed Yasawi, ligger en rekonstruert del av citadellmuren fra 1970-tallet som skiller det historiske kulturmiljøet fra utviklingen av den moderne byen.[3]
Nytt mausoleum rediger
Byen Yasi ble stort sett skånet under den mongolske invasjonen på 1200-tallet.[10] Etterhvert slo mongolenes etterkommere seg ned i området og konverterte til islam.[1] Byen kom deretter under kontroll av Timurid-dynastiet på 1360-tallet.[3] Timur Lenk (Tamerlane), grunnleggeren av dynastiet, utvidet imperiets rike til å omfatte Mesopotamia, Iran, og hele Transoxiana, med hovedstaden lokalisert i Samarkand.[3] For å få støtte fra lokale innbyggere, vedtok Timur Lenk å bygge monumentale bygninger bl.a. til religion.[10] I Yasi satte han oppmerksomheten mot byggingen av et større mausoleum for å hus Yasawis levninger,[11][12] med den hensikt å glorifisere islam, fremme dens videre spredning og forbedre styring av nærområdene.[12]
Det nye mausoleet ble påbegynt i 1389.[3] Timur importerte byggmestere fra byer som han la øde, inkludert mosaikk-arbeidere fra Shiraz og steinhuggere og stucco-arbeidere fra Isfahan.[1] Byggmesterne ble ledet av Khwaja Hosein Shirazi fra Iran.[13] Tradisjonen tro har Timur Lenk selv deltatt i utformingen av strukturen,[1][12] hvor han introduserte eksperimentelle romlige arrangementer, typer hvelv og kupler. Disse nyvinningene ble senere implementert i de religiøse bygningene i andre byer.[3] Imidlertid ble mausoleet stående uferdig da Timur døde i 1405.[3]
Da Timuridriket gikk i oppløsning, gikk kontrollen over det umiddelbare territoriet videre til Kasakh-khanatet, noe som gjorde Yasi, deretter omdøpt til Turkistan, dets hovedstad på 1500-tallet.[6][14] Khanene (tyrkisk for "hersker") forsøkte å styrke den politiske og Turkestans religiøse betydning for å forene de nomadiske stammene i den unge staten.[14]
Timuridarkitektur rediger
Mausoleet blir sett på som en prototype,[3] som markerer begynnelsen på en ny arkitektonisk stil,[4] som kulminerte med monumentene i Samarkand,[1] men som også ble kontinuerlig utviklet som i tilfellet med Indias Mughal-arkitektur. Faktisk er Timuridenes enestående prestasjoner innen arkitektur innkapslet i et arabisk ordtak fra en av Timurs bygninger, "Hvis du vil vite om oss, observer bygningene våre."[1][15] Det er også av denne grunn at UNESCO har anerkjent mausoleet som et verdensarvsted i 2003,[7] etter den samme internasjonale anerkjennelsen for verdensarvsstedene Samarkand, Humayuns grav og Taj Mahal.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Dickens, Mark. «Timurid architecture in samarkand» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. juni 2011. Besøkt 14. september 2009.
- ^ Ro'i, Yaacov (2000). Islam in the Soviet Union: From the Second World War to Perestroika. New York: Columbia University Press. s. 373. ISBN 0-231-11954-2.
- ^ a b c d e f g h i j k l m «ICOMOS Evaluering av Mausoleum of Khawaja Ahmed Yasawi World Heritage Nominasjon» (PDF). World Heritage Center. Besøkt 14. september 2009.
- ^ a b The New Encyclopædia Britannica Macropædia bind 22. USA: Encyclopædia Britannica, Inc. 1995. s. 94. ISBN 0-85229-605-3.
- ^ a b «Turkestan city, Kazakhstan (Turkistan)». Besøkt 16. september 2009.
- ^ a b «Geopolitical importance of Turkestan in Historical Retrospect». Besøkt 16. september 2009.
- ^ a b «Mausoleum of Khawaja Ahmed Yasawi». World Heritage Center. Besøkt 14. september 2009.
- ^ The New Encyclopædia Britannica Micropædia bind 12. USA: Encyclopædia Britannica, Inc. 1995. s. 56. ISBN 0-85229-605-3.
- ^ «Archaeological monuments of Turkistan». Besøkt 16. september 2009.
- ^ a b «History of the town of Yasy - Turkestan». Besøkt 16. september 2009.
- ^ «Yasavi (Shrine of Ahmed Yasavi), ArchNet Dictionary of Islamic Architecture». Archnet.org. Arkivert fra originalen 26. mai 2006. Besøkt 22. april 2012.
- ^ a b c «Architectural complex of Khodja Akhmed Yasawi». Besøkt 16. september 2009.
- ^ Bozorg-nia, Zohreh (2004). Mimaran-i Iran. s. 140. ISBN 964-7483-39-2.
- ^ a b «Turkestan - the capital of the Kazakh Khanship». Besøkt 16. september 2009.
- ^ «The timurids as builders». Arkivert fra originalen 8. oktober 2009. Besøkt 14. september 2009.
