Maurslukere

underorden av pattedyr

Maurslukere (Vermilingua) er en delgruppe i ordenen Pilosa og består av to familier med tilsammen ti nålevende arter. Pilosa inngår videre i gruppen gomlere (Xenarthra).

Maurslukere
Kjempemaursluker (M. tridactyla)
Nomenklatur
Vermilingua
Illiger, 1811
Populærnavn
maurslukere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OverordenGomlere
OrdenPilosa
Økologi
Antall arter: 10
Habitat: terrestrisk og trelevende
Utbredelse: Amerika
Inndelt i

Taksonomi rediger

Tidligere regnet man bare med én art til dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae), men en studie publisert i 2017 viser at fire av tidligere underartene er selvstendige arter (og de resterende tre synonymer). Samtidig ble det oppdaget tre helt nye arter, slik at dvergmaurslukere (Cyclopes) nå omfatter sju arter.[1]

Biologi rediger

Maurslukere er pattedyr med en lang sylindrisk snute og tannløse kjever, men artene har ei svært lang og klebrig tunge som de benytter til å få i seg føden med. Føden består i hovedsak av maur og termitter. Én av artene er kun terrestrisk, mens de resterende ni er både terrestriske og trelevende. Artene som klatrer i trærne har alle en delvis gripehale, som de bruker aktivt når de klatrer.

Inndeling rediger

Inndelingen følger i hovedsak Delsuc et al. (2012),[2] men med ny inndeling av dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae) i henhold til Miranda et al. (2017).[1]

Treliste

Fylogeni rediger

Fylogeni etter Delsuc et al. (2012).[2]

 Vermilingua 
 Cyclopedidae 

 Cyclopes


 Myrmecophagidae 
 Tamandua 

 T. mexicana



 T. tetradactyla




 Myrmecophaga





Referanser rediger

  1. ^ a b Miranda, F.R.; Casali, D.M.; Perini, F.A.; Machado, F.A.; Santos, F.R. (2017). "Taxonomic review of the genus Cyclopes Gray, 1821 (Xenarthra: Pilosa), with the revalidation and description of new species". Zoological Journal of the Linnean Society. 183(3): 687–721. doi:https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx079
  2. ^ a b Frédéric Delsuc, Mariella Superina, Marie-Ka Tilak, Emmanuel J. P. Douzery und Alexandre Hassanin: Molecular phylogenetics unveils the ancient evolutionary origins of the enigmatic fairy armadillos. In: Molecular Phylogenetics and Evolution. 62, 2012, S. 673–680.

Eksterne lenker rediger