Maurice Bavaud

Maurice Bavaud (født 15. januar 1916 i Neuchâtel i Sveits, henrettet 14. mai 1941 i Plötzenseefengselet i Tyskland) var en katolsk teologistudent som i 1938 forsøkte å skyte Adolf Hitler. Han ble for dette dømt til døden og henrettet.

Maurice Bavaud
Født		15. jan. 1916 Neuchâtel
Død		14. mai 1941 (25 år) Plötzensee
Beskjeftigelse		Motstandskjemper
Nasjonalitet		Sveits
Maurice Bavaud på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Maurice Bavaud var den førstefødte sønn av postfunksjonæren Alfred Bavaud og forretningskvinnen Hélène Bavaud-Steiner. Sammen med sine fem yngre søstre vokste han opp i Neuchâtel. Etter utdannelse ved en katolsk privatskole fullførte den følsomme og musisk begavede^{[trenger referanse]} Maurice, etter påtrykk fra faren, en lære som teknisk tegner. Deretter gikk han på et katolsk gymnasium i internatet ved det katolske seminar Saint-Ilan ved Saint-Brieuc i Bretagne, for å utdanne seg til misjonær for ordenen Pères du Saint-Esprit og senere kanskje virke i Afrika.

Attentatplanene, arrestasjon, henrettelse

Sveitseren hadde dratt hjem på vanlig ferie fra misjonspresteseminaret han studerte ved i Frankrike, men i stedet for å vende tilbake dit ved semesterstart hadde han reist til Tyskland. Prestestudenten hadde bestemt seg for å skyte Hitler. Dette skulle skje høsten 1938 i München, i forbindelse med den årlige minnemarsjen på årsdagen for Ølkjellerkuppet. Bavaud hadde da i ukevis reist frem og tilbake i Tyskland for å komme på skuddhold.^{[trenger referanse]} Nærmest kom han i München.

Han utgav seg for å være begeistret nazist for å få plass på ærestribunen. Han hadde en pistol i lommen, og hadde prøvd å øve opp sin treffsikkerhet ved skyteøvelser på avsondrede steder i ukene forut. Bavaud kom ikke på skuddhold. Da Hitler kom forbi, holdt han seg helt på motsatt side av gaten. Dessuten var siktelinjen forstyrret av folk som hadde løftet armene og strukket dem ut til «Heil Hitler»-hilsen.^{[trenger referanse]}

Også de neste dagene forsøkte Bavaud å komme seg i posisjon, men det gikk ikke. Han gav opp og tok toget mot Paris. Ettersom han nå var pengelens, prøvde han å reise uten billett. Han ble knepet, og særlig på grunn av funnet av pistolen som han ikke hadde kvittet seg med og med skriv som han hadde med seg, ble han overlevert til Gestapo. Under tortur fortalte han om sine mislykkede attentatplaner.

Under forhørene oppgav han at han så på Hitler som en fare for menneskeheten, og dessuten ville avverge den trussel Hitler representerte særlig mot Sveits' uavhengighet og den tyske katolske kirkes frihet.^{[trenger referanse]}

Det sveitsiske diplomati lot ham i stikken. Den sveitsiske ambassadør Hans Fröhlicher i Berlin fordømte Bavauds attentatplaner som avskyelige.^{[trenger referanse]}

Bavaud ble dømt til døden, og henrettet med guillotin (tysk: Fallbeil) i 1941.

Litteratur

• Niklaus Meienberg: Es ist kalt in Brandenburg. Ein Hitler-Attentat. Limmat, Zürich 1980; Wagenbach, Berlin 1990, ISBN 3-8031-2186-8.
• Klaus Urner: Der Schweizer Hitler-Attentäter. Drei Studien zum Widerstand und seinen Grenzbereichen. Systemgebundener Widerstand, Einzeltäter und ihr Umfeld, Maurice Bavaud und Marcel Gerbohay. Huber, Frauenfeld 1980, ISBN 3-7193-0634-8.
• Peter Hoffmann: Maurice Bavaud’s Attempt to Assassinate Hitler in 1938. I: George L. Mosse (utg.): Police Forces in History. Sage Publications, London / Beverly Hills 1975, ISBN 0-8039-9934-8, s. 173–204.
• Roger Moorhouse: Killing Hitler: The Third Reich and the Plots against the Führer, London: Vintage Books, 2007