Massimo Pallottino (født 9. november 1909 i Roma, død 7. februar 1995 i Roma) var en italiensk arkeolog som var spesialisert på etruskisk sivilisasjon og kunst.

Massimo Pallottino
Født9. nov. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roma[5][6]
Død7. feb. 1995[1][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Roma[7]
BeskjeftigelseAntropolog, arkeolog, etruscologist, universitetslærer, klassisk arkeolog, kunsthistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
BarnPaola Pallottino
NasjonalitetItalia (19461995)
Kongedømmet Italia (19091946)
Medlem avDeutsches Archäologisches Institut
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
Det polske vitenskapsakademi (1988–)[8]
Accademia delle Arti del Disegno
Académie des inscriptions et belles-lettres (19751995) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[9]
UtmerkelserErasmusprisen (1984)
Balzanprisen (1982)
Serena Medal (1980)

Pallottino var en student av Giulio Quirino Giglioli og arbeidet tidlig i sin karriere med Apollon-tempelet i Veii. I hovedsak skapte Pallottino den moderne disiplin etruskologi og lærte opp mange fagets ledende utøvere. Han publiserte svært mange forskningsrapporter og bøker i løpet av livet og etablerte et forskningssenter i Roma, i dag kjent som C.N.R. per l'Archeologia etrusco-italica. Han var også innflytelsesrik i å etablere Istituto Nazionale di Studi Etruschi e Italici, et nasjonale institutt for forskningsstudier om etruskere og italikere.

Hans eget arbeid dekket etruskisk kunst og kultur, sivilisasjon og språk. Et av hans mest innflytelsesrike verker var håndboken Etruscologia, opprinnelig utgitt i 1942 i Milano, men i dag tilgjengelig i tallrike språk og fortsatt konsultert av forskere og studenter. Pallottino var fakultetsmedlem av Universitetet i Roma, Orto Botanico dell'Università di Roma «La Sapienza».

I 1937 skrev Pallottino en artikkel som avslørte den såkalte «Etruskiske kriger» som ble kjøpt av Metropolitan Museum of Art ved John Marshall under ledelse av Gisela M. A. Richter, som en forfalskning. Richter forble ikke overbevist, men Pallottino ble til slutt bevist korrekt av forskeren Harold Parsons i 1961. Pallottino pekte ut den antikke greske verden som den etruskiske kunsten hadde utgått fra. Han skrev et bind om Etruskisk maleri (1952) for Albert Skiras bokserie Great Centuries of Painting (Maleriet store århundrer). I 1971 oppsummerte hans Civiltà artistica etrusco-italica de to tidligere generasjoner med arbeid i italiensk arkeologi.

I 1997 ble Pallottinos minne og karriere æret med utgivelsen av to-binds verk Etrusca et Italica: Scritti in ricordo di Massimo Pallottino. Blant hans studenter var Giovanni Colonna, en av de ledende nåværende navn i etruskologi.

Bibliografi rediger

  1. Art of the Etruscans. London: Thames and Hudson, 1955 (Sammen med Hans Jucker)
  2. Arte figurativa e ornamentale. Rome: C. Colombo, 1940.
  3. Che cos’è l’archeologia. Florence: Sansoni, 1963 (Engelsk utgivelse, The Meaning of Archaeology. New York: H. N. Abrams 1968).
  4. Etruscan Painting. Geneva: Skira, 1952.
  5. Etruscologia. Milan: Hoepli, 1942 (Engelsk utgivelse, The Etruscans. David Ridgway, editor. Bloomington, IN: Indiana University Press, 1975).
  6. L’origine degli Etruschi. Rome: Tumminelli, 1947.
  7. Mostra dell’arte e della civiltà etrusca. Milan: Silvana, 1955.
  8. Civiltà artistica etrusco-italica. Florence: Sansoni, 1971.
  9. A History of Earliest Italy. Michigan, 1991.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46295[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Pallottino, Massimo[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Паллоттино Массимо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Det polske vitenskapsakademi, czlonkowie.pan.pl, besøkt 27. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger