Masovn
Masovn er en ovn for fremstilling av råjern, og den sentrale produksjonsenheten på et jernverk. En moderne masovn er 50–100 meter høy og drives døgnkontinuerlig. Prosessen skjer ved at jernmalm og koks mates lagvis ovenfra, mens trykkluft tilføres nedenfra. Under høy temperatur skjer en reduksjonsprosess, der oksygenet i jernmalmen binder seg til karbonet fra koksen. Rent jern tappes ut i ovnens bunn, mens gasser, i hovedsak karbondioksid, stiger opp.
Den viktigste kjemiske prosessen er en reaksjon mellom jernoksid og karbonmonoksid, som noe forenklet kan skrives som:
- Fe2O3 + 3CO → 2Fe + 3CO2.
Prosessen for fremstilling av jern ved reduksjon har vært kjent fra oldtiden. Eldre masovner ble murt opp med tykke steinmurer, og med blåsebelger drevet av vannhjul.
Lokaliseringsfaktorene for jernverkene var først og fremst tilgang til kull i tilstrekkelige mengder. Dernest måtte det være mulig å transportere jernmalm fram til verket. Blåsebelgene ble drevet av vannkraft, og etter hvert dampmaskiner.
En moderne masovn produserer opp til 80 000 tonn råjern i uka, og mellom 3 000 og 5 000 tonn hver dag.
I Norge ble ovnstypen første gang tatt i bruk 1622 ved Bærum Jernverk.[1]
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Blast furnaces – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Blast furnace – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
