Maserati Biturbo
Maserati Biturbo (1981–91) er to- og firedørs sportsbiler fra den italienske bilprodusenten Maserati.
Målet var å få økt bilproduksjonen vesentlig fra de få hundre årlige.[1] De var tegnet av egne designere.[2] Første serien (1981–87) ble solgt i noe over 9 000 eksemplarer.[3]
Biturbo fra 1981 (Tipo 331) var en coupe med 90 graders, 2-liters V6-motor på 180 hk, basert på den i Maserati Merak, men med doble turboladere fra japanske IHI Corporation og 18 ventiler.[4] Manuelt gir fra tyske ZF.
Biturbo S fra 1983 ble kun solgt i Italia og hadde samme 2-liters motor og 25 flere hk (205). Ved å holde volumet under 2 liter unngikk man i Italia en avgift på 38 %.[5] Den fikk også Maserati Automatic Boost Control (MABC) som sikret mot turbohavari. Turboene ble vannavkjølt. Biturbo E fra 1983 var en 2.5-liters V6 for eksport (om lag 190 hk), og er den som det finnes flest av i Norge.[3] Biturbo ES fra 1984 hadde 205 hk.
425 fra 1983 var 4-dørs sedan (Tipo 332) med 2.5-liters V6 for eksport (10 solgt av ItalBil i Norge),[3] mens 420 fra 1985 hadde 2-litersmotoren. Spyder fra 1984 (Tipo 333) kom med 2 og 2.5-liters motorer. Biturbo II (med variantene S, E og ES) fra 1985 fikk tekniske forbedringer og noen få kosmetiske endringer.
Biturbo i fra 1986 erstattet forgasser med bensininnsprøytning fra italienske Marelli (188 hk). Biturbo Si fra samme året var en mer sportslig utgave og hadde 205 hk. Nyvinningen gjaldt også for 4-dørsvariantene 420i fra 1985, samt 425i og 420 Si. I 1987 kom variantene Si Black og E Si.
Spyder i fra 1986 var en to-seter cabriolet tegnet og ombygget av Zagato,[3] samt bygd på forkortet chassis, Karif fra 1988 (Tipo 339, 250 eks.) var en 2-seters rask coupe på spyderens forkortede chassis (men med fast tak av glassfiber), og med opp til 280 hk. "Karif" er en vind som blåser i Adenbukta. Understellet var aktivt (Meccanica attiva) og ble brukt i V8eren Maserati Shamal 1989–93.
228 (1987–92, Tipo 334, 469 eks.) var en 2-dørs coupe som ligned på Biturbo, men var ment som Grand tourer (etterfølger til Maserati Kyalami og Maserati Quattroporte Serie II). Den var litt bredere og ble bygd på sedanens noe lengre chassis, og hadde ingen felles deler i selve karosseriet.[3] Navnet "228" betyr da 2-dørs med 2.8-liters V6 (250 hk), en ny utgave som også ble brukt i sedanen 430 i fra 1986.
222 fra 1988 var nytt navn som stod for 2-dørs, 2-liters og 2. generasjon (Marcello Gandini hadde endret utseendet litt), med 222 E for eksport. I samme vending fikk man 422 for 4-dørsvarianten. Spyder i 1990 fikk samme endring i utseende. I 1990 kom 222 SE med 2.8-liters V6, erstattet i 1991 med 222 SR som kunne fås med adaptivt hjuloppheng.
Siste året ble det 4 ventiler per sylinder (4v.), og modellnavn som 222 4v. og 2.24v, samt 4.24v og 430 4v. (4-dørs) og til sist en 2.24 v. II. I hjemlandet solgte man 4.18v (77 eks.) som kun hadde 3 ventiler per sylinder. Fra 1991 kom nuovolook, der modellene fikk utseendet til Maserati Shamal (også utført av Marcello Gandini). Spyder III med nuovolook ble solgt fra 1991 til 1994. Biturbo ble lagt ned i 1993 og videreført i kraftbilene Maserati Shamal og Maserati Ghibli II.
-
Biturbo fra 1984 -
Spyder -
228 -
422 -
Karif -
222 SR fra 1991
.jpg)
.jpg)
|
Referanser rediger
- ^ Enrico Musiani, A brief technical guide to the MASERATI BITURBO fra www.maserati-alfieri.co.uk.
- ^ Enrico, Biturbo models available on the UK market fra www.maserati-alfieri.co.uk.
- ^ a b c d e Dette ifølge den norske maseratiklubbens artikkel Biturbo.
- ^ Enrico, The Biturbo engine fra www.maserati-alfieri.co.uk.
- ^ Gaetano Cesarana, Biturbo Dossier. The true story of the Trident's V6 i det italienske bilbladet Granturismo, hentet online fra www.maserati-alfieri.co.uk.