Mary Hays (født 13. oktober 1759, død 1843) var en engelsk forfatter og en tidlig feminist, og en samtidig av Mary Wollstonecraft.

Mary Hays
Født4. mai 1759[1][2]Rediger på Wikidata
London
Død20. feb. 1843[1][3][2]Rediger på Wikidata (83 år)
London
BeskjeftigelseRomanforfatter, skribent
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtAbney Park Cemetery
SpråkEngelsk[4]
DebutCursory Remarks (1791)
Notable verkFemale Biography; Or, memoirs of Illustrious and Celebrated Women

Liv og virke rediger

Mary Hays ble født i Southwark i London i 1759 som datter av John og Elizabeth Hays fra Gainsford Street i Horsleydown. Hun hadde to brødre, Thomas og John, og to søstre, Joanne (eller Joan) og Elizabeth. I 1779 ble hun forelsket i John Eccles som også bodde i Gainsford Street. Deres foreldre motsatte seg forholdet, men de møttes i hemmelighet og utvekslet over hundre brev. I august 1780 døde Eccles av feber. Hun skrev «Alle mine gleder – og enhver utsikt – er å bli gravlagt med ham.»

Dette utgangspunktet kan ha gjort henne alvorstung og ført til at hun begynte å skrive. I de neste ti årene skrev hun essayer og dikt. En kort fortelling, Hermit: an Oriental Tale, ble utgitt i 1786. Det var en malerisk fortelling som advarte mot å føle for mye lidenskap. Hun utvekslet brev med Robert Robinson, en prest som kjempet for nedleggelse av slavehandelen. Hun begynte ved det dissentiske akademiet i Hackney (i dag kjent som New College ved Hackney) på slutten av 1780-tallet.

I 1791 ga hun svar til Gilbert Wakefield i en pamflett med den didaktiske tittelen Cursory Remarks on An Enquiry into the Expediency and Propriety of Public or Social Worship under navnet «Eusebia». Matematikeren William Frend fra Cambridge skrev entusiastisk til henne om pamfletten. Dette blomstret til en kortvarig romanse, men Frend var mindre interessert i et forhold enn Hays var. I 1792 fikk hun en kopi av skriftet A Vindication of the Rights of Woman av Mary Wollstonecraft. Det gjorde et stort inntrykk på henne. Hun kontaktet utgiveren, Joseph Johnson, som formidlet kontakt med Wollstonecraft og de ble venner. Hays skrev boken Letters and Essays (1793) og ba Mary Wollstonecraft om å kommentere den før utgivelsen. Selv om hennes vurdering var blandet, besluttet Hays å forlate hjemmet og tjene til livets opphold ved sin penn. Hun flyttet til Hatton Garden, men hadde ikke nok penger til å kjøpe boken Enquiry concerning Political Justice av William Godwin. Isteden skrev hun dristig til forfatteren om hun kunne låne den. Det førte til et vennskap hvor Godwin ble hennes rettleder og lærer.

Emma Courtney rediger

 
Førsteutgaven av Female Biography or, Memoirs of Illustrious and Celebrated Women fra 1807.

Hennes neste verk, Memoirs of Emma Courtney (1796), er antagelig hennes meste kjente bok. Romanen støtter seg på erfaringene av hennes affære med William Frend, og kan også ha elementer av hennes forhold til Godwin. Heltinnen forelsker seg i den pengeløse Augustus Harley, og han tilbyr henne å bo sammen med ham uten at de er gift. Hun avslår og vender seg isteden til herr Francis, en figur som åpenbart er modellert på Godwin. De utveksler filosofiske brev, men til sist gir han henne det råd om ikke å bli for emosjonell. Anmelderne delte seg langs de politiske skillelinjene.

På omtrent samme tid begynte Hays å skrive for det liberale magasinet Analytical Review. Mary Wollstonecraft var redaktør for det skjønnlitterære materialet. Det er Mary Hays som generelt er kreditert for å ha introdusert William Godwin for Mary Wollstonecraft. I 1797 ble de to gift. Da Mary Wollstonecraft senere ble døende etter komplikasjonene ved å føde sin datter, Mary (den senere Mary Shelley), var det Mary Hays som pleiet henne. Hun skrev også nekrologen for Wollstonecraft i Annual Necrology.

Senere år rediger

Hays og Godwin gled fra hverandre og vendte sin oppmerksomhet mot andre forfattere, blant annet Robert Southey, en engelsk poet innenfor den romantiske bevegelsen. Det er ingen kjente portretter av henne fra senere tid, men at Samuel Taylor Coleridge kom med nedsettende beskrivelser av hennes utseende er neppe en uhildet vurdering. Hennes neste roman, The Victim of Prejudice (1799) er mer ettertrykkelig feministisk og kritisk til hierarkiet mellom samfunnsklassene. Den er dog noe melodramatisk. Reaksjonen på terroren under den franske revolusjonen påvirket vurderingen av romanen. Hays ble betraktet som altfor radikal og hysterisk.

I 1803 viste Hays sin overbevisning og alvor i å utgi en bokserie på seks bind over kvinnelige biografier, Female Biographies, bestående av livene til 294 kvinner. Ved denne tiden innså hun kanskje at det var for tidlig og for farlig å lovprise Mary Wollstonecraft og dessverre utelot henne fra listen.

Etter å ha flyttet til Camberwell ble en kjent litterær figur for mange, blant annet for Charles og Mary Lamb og William Blake. De siste tyve årene av hennes liv var lite givende da hun hadde få inntekter og kun moderat anerkjennelse for sitt arbeid. I 1824 vendte hun tilbake til London hvor hun døde i 1843. Hun er gravlagt i Abney Park Cemetery, Church Street, Stoke Newington, London.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12458179n, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k35sxn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12458179n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12458179n.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger