Mary Astell (født 12. november 1666, død 11. mai 1731) var en engelsk filosof, feministisk forfatter og retoriker. Hun gjorde seg til talskvinne for like muligheter for kvinner som menn til utdannelse; derav har hun fått betegnelsen «den første engelske feminist».[7] I Some Reflections on Marriage (1700) spurte hun: «If all Men are born free, how is it that all Women are born Slaves?»[8]

Mary Astell
Født12. nov. 1666[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newcastle upon Tyne[3]
Død11. mai 1731[2][4][5]Rediger på Wikidata (64 år)
London
BeskjeftigelseSkribent, filosof, kvinnesaksforkjemper
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
SpråkEngelsk[6]
Periode1700-tallet

Feminisme rediger

Hennes to mest kjente bøker, A Serious Proposal to the Ladies, for the Advancement of Their True and Greatest Interest (1694) og A Serious Proposal, Part II (1697), skisserte Astells plan om å etablere en ny type institusjon for kvinner som skulle skaffe kvinner både religiøs som sekulær utdannelse. Astell antyder at kvinners karrieremuligheter burde kunne strekkes til lengre enn utelukkende som mor og nonne. Hun mente at alle kvinner burde ha samme muligheter som menn i å tilbringe evigheten i himmelen med Gud, og hun mente at for dette trengte de å bli utdannet og forstå sine erfaringer. Den nonne-lignende utdannelsen hun foreslo ville gi kvinner muligheter til å bo i et beskyttet miljø uten påvirkning fra det ytre patriarkalske samfunn.

Hennes forslag ble aldri gjennomført ettersom kritikerne mente det var «altfor katolsk» for engelskmennene. Senere ble hennes tanker latterliggjort i The Tatler av forfatteren Jonathan Swift[9] mens forfatteren Daniel Defoe sympatiserte med den første delen av hennes forslag. Han mente likevel at hennes anbefalinger var «upraktiske», dog var Defoes egne anbefalinger for et akademi for kvinner ble gitt i hans Essay Upon Projects ikke svært forskjellige fra Astells opprinnelige forslag.[10] Til tross for at hennes ideer ble avvist, kanskje hovedsakelig for at de ble fremmet av en kvinne, var hun likevel en intellektuell kraft blant Londons utdannede klasser.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 814, besøkt 21. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2565, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 1380, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb134932321; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 134932321.
  7. ^ Batchelor, Jennie: «Mary Astell». The Literary Encyclopedia. 21. mars 2002
  8. ^ Perry, Ruth (1986): The Celebrated Mary Astell: An Early English Feminist. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-66093-1.
  9. ^ «Mary Astell». The Columbia Encyclopedia.
  10. ^ Astell, Mary (2002): A Serious Proposal to the Ladies, redigert av Patricia Springborg. Peterborough: Broadview Press. ISBN 978-1-55111-306-7. s. 15.

Litteratur rediger

  • Hill, Bridget (1986): The First English Feminist: «Reflections Upon Marriage» and Other Writings by Mary Astell. Aldershot: Gower Publishing.
  • Hill, Bridget ((1987)): «A Refuge from Men: The Idea of a Protestant Nunnery» i: Past and Present 117, s. 107-130.
  • James, Regina (1976): «Mary, Mary, Quite Contrary, Or, Mary Astell and Mary Wollstonecraft Compared» i: Studies in Eighteenth Century Culture 5, s. 121-139.
  • Kinnaird, Joan K. (1979): «Mary Astell and the Conservative Contribution to English Feminism» i: Journal of British Studies 19, s. 53-79.
  • Perry, Ruth (1986): The Celebrated Mary Astell: An Early English Feminist. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-66093-1.
  • Smith, Florence M. (1916): Mary Astell. New York: Columbia University Press.
  • Springborg, Patricia (1996.): Mary Astell (1666–1731), Political Writings. Cambridge: Cambridge University Press,

Eksterne lenker rediger