Martin Brendberg

norsk politiker

Martin Jensen Brendberg (født 4. mai 1896 i Hemnes, død 20. desember 1953) var bygningsarbeider, fagforeningsmann og NKP-politiker.

Martin Brendberg
Født4. mai 1896[1]Rediger på Wikidata
Hemnes[1]
Død20. des. 1953[2]Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiNorges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge

Han var medlem av Det norske Arbeiderparti da partiet ble splittet i 1923, og fulgte mindretallet inn i NKP. I årene 1933-1934 var han student ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva.[3] I forbindelse med rokeringer i NKPs partiledelse i 1934 ble han faglig leder for partiet. Som medlem av partiets sentralstyre sto han særlig i motstrid til Emil Løvlien som var politisk sekretær.

I forbindelse med det tyske angrepet på Norge sluttet Brendberg seg til Fagopposisjonen av 1940, men brøt med denne etter at NKP ble forbudt 16. august 1940.[4] Da Jens Tangen, etter krav fra okkupasjonsmakten, ble innsatt som formann for AFL (LO), ble Brendberg, i samråd med Viggo Hansteen Tangens personlige sekretær. Da Tangen senere ble avsatt som AFL-formann i forbindelse med melkestreiken i september 1941, var Brendberg på reise, og gikk i dekning etter å ha blitt advart om mulig arrestasjon. 31. desember samme år ble han valgt inn i NKPs illegale sentralledelse, og var en av pådriverne for NKPs aktive motstandspolitikk.[5] I 1942 dro han til Sverige, der han jobbet for å styrke samarbeidet med Arbeiderpartiet. Fra 1944 jobbet han igjen aktivt i Norge.

I 1946 ble han, sammen med Tangen, ekskludert fra AFL. Flere, deriblant historiker Harald Berntsen, har sett dette i sammenheng med Arbeiderpartiets oppgjør med kommunistene. I motsetning til Tangen ble han imidlertid tatt til nåde igjen og fikk medlemskapet gjenopprettet i 1953.

I forbindelse med det såkalte Furubotn-oppgjøret i NKP i 1949 ble Brendberg ekskludert fra NKP som tilhenger av Peder Furubotn ved NKPs ekstraordinære landsmøte i februar 1950.[6].

Referanser rediger

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dagsavisen, side(r) 9, type referanse dødsannonse, utgitt 23. desember 1953[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rønning, Ole Martin (2010): Stalins elever, Universitetet i Oslo, s. 369.
  4. ^ Fagopposisjonen av 1940
  5. ^ «NKPs illegale sentralledelse», NKPmn
  6. ^ Side 101. Leif Vetlesen: Oktobereksplosjonen i NKP, Tiden, Oslo 1980

Eksterne lenker rediger