Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick

Marjorie av Carrick (født ca. 1253/1256, død kort tid før 9. november 1292) var 3. grevinne av Carrick i Skottland, en tittel hun arvet av sin far Niall av Carrick, jarl av Carrick, som døde uten mannlige arvinger i 1256. Hun ble mor til Robert Bruce, konge av Skottland 1306-1329, og til Isabella Bruce, dronning av Norge 1292-1358.[7]

Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick
Fødtca. 1256[1]Rediger på Wikidata
Dumfries and Galloway
Død1292[2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleRobert Bruce, jarl av Carrick (1271–)[3][4]
Adam of Kilconquhar[4]
FarNiall, Earl of Carrick
MorMargaret Stewart[5]
Barn
12 oppføringer
Robert I av Skottland[3]
Isabella Bruce[5]
Nigel av Brus
Edward Bruce[5]
Mary Bruce[5]
Alexander av Brus[5]
Thomas Bruce av Carrick[5]
Neil Bruce[5]
Christina Bruce[5]
Margaret Bruce[5]
Matilda Bruce[5]
Margaret Bruce[6]

Liv og virke rediger

Marjorie (også omtalt som Margaret) var datter og arving av Niall, jarl av Carrick, og hans hustru (og kusine) Margaret Stewart, datter av Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland, og grevinne av Carrick i egen rett. Marjorie vokste antagelig opp i Carrick i hva som i dag er South Ayrshire. Hennes far døde i 1255 mens hun var barn, og gjorde henne til enearving av Carrick. Niall hadde derimot etterlot posisjonen som ceann cineil, klanhøvding, til sin nevø Lachlan (også omtalt som Roland).[8] Carrick ble beskrevet som «fattig», men fungerte som en maktbase i sørvestlige Skottland, og med gamle forbindelser til Irland.[9]

Hun ble gift med Adam av Kilconquhar, en adelsmann fra Kilconquhar i Fife, og som synes å ha hatt høy kurs hos kong Aleksander III.[10] Det er ikke klart når de ble gift, men ettersom de antagelig ikke fikk barn (se nedenunder) kan det ikke vært lenge før Adam en gang 1269 besluttet å dra på det åttende korstog under fanen til kong Ludvig IX av Frankrike som i 1270 angrep Tunis, i henhold til den skotske kronikøren John av Fordun,[11] og videre på det niende korstog i Midtøsten. Han døde av sykdom eller av sår han fikk i forvaret av Akko i 1271.[12]

 
Levningene av Turnberry Castle ved kysten av sognet Kirkoswald i nærheten av Maybole i Ayrshire.[13]

Det falt på hans venn og reisefølge, Robert de Brus, 6. lord av Annandale, å fortelle om Adams død til den unge enken. Marjorie var da uten ektemann, og trengte en ny, og besluttet at Robert var en god kandidat. Han skal ha takket høflig nei, noe enken ikke aksepterte og fikk ham enten forsinket eller bestemt innelåst i sin festning Turnberry Castle. Etter en tid skal Robert ha ombestemt seg og tatt imot tilbudet til Marjorie. De ble gift i 1271, uten at noen av deres familier ble informert og uten at kong Aleksander III hadde gitt sin tillatelse. Det gjorde kongen rasende, han fikk Turnberry beslaglagt sammen med hennes besittelser. Ved deres venner som meglere, aksepterte kongen en stor bot fra Marjorie, og deretter ble Robert de Brus, eller Bruce, akseptert som jarl av Carrick jure uxoris (i retten til sin hustru). Han ble også laird av Kilconquhar, en tittel som Marjorie arvet fra sin første ektemann.[14]

Om antallet barn skal legges til grunn synes ekteskapet å ha vært vellykket. Dette ekteskapet ble også en forening av hennes skotsk-gæliske adel med hans skotsk-normanniske, men i tillegg nedstammet den sjette Robert Bruce fra kong David I av Skottland. Deres hovedseter var Turnberry Castle og Lochmaben. Han hadde også besittelser på engelsk side av grensen. Begge deler fikk avgjørende betydning for deres barn.

Marjorie døde i 1292, rundt 37 år gammel, og hennes ektemann overførte hennes tittelen til deres eldste sønn, Robert. Han giftet seg deretter med en kvinne ved navn Eleanor som var langt yngre enn ham. Han døde i 1304, 60 år gammel, mens Eleanor døde først i 1331.

Barn rediger

De fikk fem døtre og fem sønner:

Datter i første ekteskap? rediger

En del forfattere henviser til en ukjent datter fra Marjories første ekteskap, men hun kan ikke bekreftes fra andre kilder. Det er en tradisjonell fortelling at Thomas Randolph, 1. jarl av Moray var sønn av Marjories datter fra første ekteskap med Adam. Dette er neppe riktig og antagelig fremmet som en forklaring på hvorfor Thomas Randolph ble beskrevet som «en nevø» av kong Robert Bruce. Enhver datter av Adam av Kilconquhar ville ha arvet hans gæliske tittel slik Marjorie som den eldste fire døtre, eller kanskje fem, gjorde ved sin fars død. Isteden er det teoretisert at Robert kanskje fikk en datter, Isabel, med sin andre hustru Eleanor som ble gift med den eldre Thomas Randolph.[16] Det er antydet at en «eldste datter», ellers ukjent i historien, ble giftet inn i familien til jarlene av Mar, men det kan være en forveksling med Christina Bruce og til et rykte om at hennes første ekteskap var med Gartnait, jarl av Mar, noe som heller ikke er riktig da hun aldri ble omtalt som «av Mar» eller i slekt med Gartnaits sønn.[17]

Referanser rediger

  1. ^ oppført som Marjorie of Carrick, famouskin.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dictionary of Women Worldwide[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage person ID p10248.htm#i102473, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Harvey, Jeanette (23. februar 2013): «Isabel Bruce, Queen of Norway», Sisters of The Bruce
  8. ^ MacQuarrie (1997), s. 58
  9. ^ Blakely, Ruth Margaret (2005): The Brus Family in England and Scotland, 1100-1295, Boydell Press, s. 84
  10. ^ Barrow (1988), s. 25
  11. ^ MacQuarrie (1997), s. 58
  12. ^ MacQuarrie (1997), s. 36, s. 125
  13. ^ Ordnance of Scotland, red. Francis H. Groome, 1892-6. bind 6, s. 454
  14. ^ Wood, Walter (1862): The east neuk of Fife: its history and antiquities, s. 27
  15. ^ a b c Dunbar (1899), s. 67
  16. ^ Weis, Fredk., Lewis, et al. (2002): The Magna Charta Sureties 1215, 5. utg., Baltimore, s. 50
  17. ^ Watson, Fiona (2004): «Bruce, Christian», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/60019

Litteratur rediger

  • Barrow, G.W.S. (1988): Robert Bruce & The Community of the Realm of Scotland, 3. utg., Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-85224-539-4
  • Dunbar, Alexander H. (1899): Scottish Kings, a Revised Chronology of Scottish History 1005 – 1625, Edinburgh
  • MacQuarrie, Alan (1997): Scotland and the Crusades, 1095–1560, Edinburgh: John Donald Publishers Ltd, ISBN 0-85976-445-1