Mario J. Molina

meksikansk kjemiker

Mario J. Molina (født 19. mars 1943 i Mexico by, død 7. oktober 2020 samme sted[17][18]) var en meksikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Paul J. Crutzen og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

Mario J. Molina
FødtMario José Molina Henríquez
19. mars 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mexico by[5]
Død7. okt. 2020[6]Rediger på Wikidata (77 år)
Mexico by
BeskjeftigelseKjemiker, ingeniør, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[7]
Utdannet vedUniversidad Nacional Autónoma de México (1960–) (studieretning: kjemiteknikk)
University of California, Berkeley (19681972) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: fysikalsk kjemi)
Albert-Ludwigs-Universität (1965–)
Doktorgrads-
veileder
George C. Pimentel
NasjonalitetMexico
USA (1989–)
Medlem av
6 oppføringer
Utmerkelser
18 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2008)[9]
Presidentens frihetsmedalje (2013)
Nobelprisen i kjemi (1995) (sammen med: Paul J. Crutzen, Frank Sherwood Rowland)[10][11]
NASA Exceptional Scientific Achievement Medal (1989)
Willard Gibbs-prisen (1998)[12]
Tyler Prize for Environmental Achievement (1983)
Volvo miljøpris (2000)
Max-Planck-Forschungspreis (1994)
Fellow of the American Physical Society
Ridder av Æreslegionen (2012)
Heinz Award (2003)
Æresdoktor ved Pontificia Universidad Católica del Perú
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2012)
Newcomb Cleveland Prize
Honorary doctor of the University of Miami (2001)[13]
Polanyi Medal (2012)[14]
Great Immigrants Award (2009)[15]
Camille Dreyfus Teacher-Scholar Awards
ArbeidsstedUniversity of California, San Diego (2005–)
University of California, Irvine (19731980)
Jet Propulsion Laboratory (19801989)
Massachusetts Institute of Technology (19892005)
FagfeltFysikalsk kjemi,[16] kjemiteknikk,[16] kjemi[16]

Nobelprisen i kjemi
1995

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Mario Molinas foreldre var juristen og dommeren Roberto Molina Pasque, som ble Mexicos ambassadør til Etiopia, Australia og Filippinene,[19] og hans hustru Leonor Henríquez. Som barn omgjorde han et baderom til sitt eget lite laboratorium, med lekemikroskoper og -kjemisett. Han så hen til sin tante Esther Molina, som var kjemiker, og hun hjalp ham med eksperimentene på badet.[20]

Utdannelse, karriere rediger

 
Nobel Week Dialogue, Gøteborg, 2013. Fra venstre: Robbert Dijkgraff, Steven Chu, David Gross, Alan Heeger, Hartmut Michel, Mario Molina og Carlo Rubbia.

Etter grunnleggende utdannelse i Mexico by og kostskole ved Institut auf dem Rosenberg i Sveits[19][21] tok han bachelorgrad ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i 1965. I 1967 tok han en grad innen polymeriseringskinetikk ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg im Breisgau i Vest-Tyskland og i 1972 doktorgrad i fysisk kjemi ved University of California, Berkeley, veiledet av George C. Pimentel.[22][23]

I 2004 fikk Molina en stilling som professor ved University of California, San Diego og Center for Atmospheric Sciences ved Scripps Institution of Oceanography. Molina var også direktør for Mario Molina Center for Energy and Environment i Mexico by.[trenger referanse]

I 1976 mottok Molina et forskningsstipend fra Alfred P. Sloan Foundation (Sloan Research Fellowship). I 1993 ble han innvalgt i National Academy of Sciences. Sammen med Paul Crutzen mottok han i 1994 Max-Planck-forskningsprisen, i 1998 ble han fellow ved American Physical Society og i 2001 i American Association for the Advancement of Science. I 2003 mottok han Heinz Award og i 2004 Volvo Environment Prize. Fra 2007 var han valgt medlem av American Philosophical Society.[24]

Molina ble i 2013 tildelt den amerikanske utmerkelsen Presidentens frihetsmedalje.[25] I 2014 mottok han Champions of Earth Award.

Molina var politisk rådgiver for Mexicos president Enrique Peña Nieto.[26]

Han døde av hjerteinfarkt i 77 års alder.[27]

Forskningen som førte til Nobelprisen rediger

I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mario Molina, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mario-Molina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Mario Molina, Munzinger IBA 00000021628, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mario José Molina, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id molina-mario-jose, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c94k4p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ centromariomolina.org, type referanse pressemelding, utgitt 7. oktober 2020, «Con profundo dolor, comunicamos el fallecimiento del Dr. José Mario Molina Pasquel Henríquez acaecido el día de hoy en la Ciudad de México.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-2008-13292[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1995», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ chicagoacs.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20110608022, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1995». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 14. oktober 2020. 
  18. ^ «Mario Molina, Mexico chemistry Nobel winner, dies at 77». ABC News (engelsk). Besøkt 13. oktober 2020. 
  19. ^ a b Molina, Mario (2007). «Autobiography». The Nobel Foundation. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 30. mai 2008. 
  20. ^ (Nobel Lectures in Chemistry (1991-1995)). (1997). World Scientific Publishing Co. Pte.Ltd. River Edge, NJ. P 245-249.
  21. ^ «Bilan Magazine». Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 15. april 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mars 2012. Besøkt 14. oktober 2020. 
  22. ^ Center for Oral History. «Mario J. Molina». Science History Institute. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 23. oktober 2018. 
  23. ^ Caruso, David J.; Roberts, Jody A. (7. mai 2013). Mario J. Molina, Transcript of an Interview Conducted by David J. Caruso and Jody A. Roberts at The Mario Molina Center, Mexico City, Mexico, on 6 and 7 May 2013 (PDF). Philadelphia, PA: Chemical Heritage Foundation. Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2018.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  24. ^ https://search.amphilsoc.org/memhist/search?creator=Mario+J.+Molina&title=&subject=&subdiv=&mem=&year=&year-max=&dead=&keyword=&smode=advanced. 
  25. ^ «President Obama Honors 2013 Medal of Freedom Recipients», Det hvite hus, 20. november 2013.
  26. ^ Governments Await Obama’s Move on Carbon to Gauge U.S. Climate Efforts 26. mai 20001455 NYT
  27. ^ Obituaries: Mario Molina, Nobel laureate who revealed threat to ozone layer, dies at 77, Washington Post, 9. oktober 2020

Eksterne lenker rediger