Marine Le Pen
Marine Le Pen (født 5. august 1968 ved Neuilly-sur-Seine som Marion Anne Perrine Le Pen) er en fransk advokat og politiker. Fra 2011 til hun i 2021 gikk av for å stille som presidentkandidat, var hun leder for det politiske partiet Rassemblement national (tidligere Front national).
| Marine Le Pen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Le Pen i 2022 | |||
| Født | Marion Anne Perrine Le Pen 5. aug. 1968[1][2][3][4]  (55 år)Neuilly-sur-Seine[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Akademisk grad | LL.M. | ||
| Utdannet ved | Université Panthéon-Assas | ||
| Utdannelse | Université Paris II | ||
| Ektefelle | Éric Iorio (2002–2006)[6] Franck Chauffroy (1997–2000)[6] | ||
| Partner(e) | Louis Aliot (2009–2019)[6] | ||
| Far | Jean-Marie Le Pen | ||
| Mor | Pierrette Lalanne | ||
| Søsken | Marie-Caroline Le Pen Yann Le Pen | ||
| Barn | Jehanne Chauffroy Mathilde Chauffroy Louis Chauffroy | ||
| Parti | Rassemblement national (1986–) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Nettsted | mlafrance | ||
| Leder for Front national | |||
| 16. januar 2011 – 2021 | |||
| Forgjenger | Jean-Marie Le Pen | ||
| Etterfølger | Jordan Bardella | ||
| Medlem av det europeiske parlamentet | |||
| 14. juli 2009 – | |||
| Valgkrets | North West Frankrike | ||
| 20. juli 2004 – 13. juli 2009 | |||
| Valgkrets | Île-de-France | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Marine Le Pen er den yngste av Jean-Marie Le Pens og hans første kone Pierrette Lalannes tre døtre. I 1976, da Marine var åtte år gammel, ble familien Le Pens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat, mens barna lå og sov. Dette, sammen med den atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, er to forhold som hun har oppgitt som viktige for hennes utvikling under oppveksten.[7]
Etter avslutning av jusstudier ved Université Panthéon-Assas i Paris, arbeidet hun som advokat fra 1992 til 1998. Noe av hennes arbeide gikk ut på å representere illegale innvandrere.
Marine Le Pen var gift med forretningsmannen Franck Chauffroy, som var engasjert i partiarbeidet. De fikk to barn. Etter skilsmissen giftet hun seg på nytt med FN-funksjonæren Éric Lorio.
Politisk karrière rediger
Marine Le Pen har vært medlem av EU-parlamentet siden 2004 og tok i januar 2011 over som leder for Front national etter faren. Hun var en kandidat til det franske presidentvalget i 2012.[8] I valget kom hun på tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.[9][10]
I det franske parlamentsvalget i 2012, nådde hun andre runde i sitt distrikt i Pas-de-Calais, men tapte til slutt med snau margin.[11][12]
Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Front national Frankrikes største politiske parti.[13]
Presidentvalgkampen 2017 rediger
Marine Le Pen vil ha Frankrike ut av EU, euroen og de integrerte strukturene i NATO. Hun tok til orde for en tettere forhold til Russland under Vladimir Putin. Le Pen lovet pensjon ved fylte 60 år, høyere familie- og sosialytelser og konkurransebeskyttelser for franske produsenter, ved tollskranker og handelsbarrierer. Hun tok til orde for en «nasjonal prioritet» med tydelige fremmedfiendtlige undertoner. Endelig gikk hun inn for en total innvandringsstopp for å unngå problemene med terrorisme.[14]
Le Pen gikk videre fra første valgomgang i presidentvalget i Frankrike 2017. I andre valgomgang møtte hun Emmanuel Macron.[15] Etter at 99,99 % av stemmene i andre runde var telt, ledet Macron med 66 % foran Le Pens 34 %.[16]
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028561, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=marion+anne+perrine;n=le+pen[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lepenm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id le-pen-marine[Hentet fra Wikidata]
- ^ twitter.com, besøkt 10. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c madame.lefigaro.fr, besøkt 13. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sorry - this page has been removed.». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Marine Le Pen, France Far-Right Presidential Candidate, Advocates Euro Exit». The Huffington Post. 19. november 2011. Besøkt 26. november 2011.
- ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang» (PDF). Constitutional Council (Frankrike). 25. april 2012. Besøkt 28. april 2012.
- ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang». Innenriksminister (Frankrike). Besøkt 28. april 2012.
- ^ Marine Le Pen Loses French Parliament Election RaceHuffington Post, 17.juni 2012
- ^ RÉSULTATS. Législatives 2012, second tour : Pas-de-Calais (62)Le Point, hentet 18.juni 2012
- ^ «EU-skeptikere gir Unionen en kilevink». www.dn.no (norsk). Besøkt 6. april 2017.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017.
- ^ «Macron og Le Pen videre til andre valgrunde». Dagbladet.no (norsk). 23. april 2017. Besøkt 23. april 2017.
- ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017.
Bibliografi rediger
Selvbiografi rediger
- À contre flots, Jacques Grancher, 2006 ISBN 2733909576
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Marine Le Pen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marine Le Pen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marine Le Pen på Internet Movie Database
- (en) Marine Le Pen hos Rotten Tomatoes
- (en) Marine Le Pen hos The Movie Database
- Marine Le Pen på Twitter
- Marine Le Pen på Facebook
- Marine Le Pen på Instagram
- Marine Le Pen på LinkedIn
- Marine Le Pen på YouTube
- Marine Le Pen på TikTok
- Marine Le Pen på Dailymotion
- (en) Marine Le Pen hos Europaparlamentet
- Offisielle biografi Arkivert 27. november 2011 hos Wayback Machine.