Wikipedia

Marianne Faithfull

britisk sanger og skuespiller

Marianne Evelyn Gabriel Faithfull (født 29. desember 1946 i Hampstead, London, England) er en engelsk sanger og skuespiller.

Marianne Faithfull
FødtMarianne Evelyn Gabriel Faithfull
29. des. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Hampstead[5]
BeskjeftigelseSanger, selvbiograf, dagbokskriver, filmskuespiller, plateartist, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Joseph's College
EktefelleJohn Dunbar (1965–1970)[6][7]
Ben Brierley (1979–1985)[6][7]
Giorgio Della Terza (1988–1990)[7][8]
Partner(e)Mick Jagger (1966–1969)[9]
François Ravard (1994–2009)[7]
FarRobert Glynn Faithfull[10]
MorEva von Sacher-Masoch
SøskenSimon Faithfull (eldre halvbror på farssiden)
BarnNicholas Dunbar
Corrina Jagger
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2011)[11]
Marianne Faithfull på Commons

Faithfull ble oppdaget av Rolling Stones' manager Andrew Loog Oldham da hun var 16 år,[12] og slo igjennom i 1964 med Stones-låten As Tears Go By. Hun fulgte opp med ytterligere to hits; «Summer Nights» og «This Little Bird» fra 1965. Etter stormfulle forhold til Rolling Stones' Keith Richards og Mick Jagger ga hun igjen ut musikk fra slutten av 1970-årene.

Hun har samarbeidet med bl.a. Pink Floyd, Tom Waits, Metallica, Beck, Jarvis Cocker, PJ Harvey og Nick Cave.[12] 

Bakgrunn rediger

Marianne Faithful er datter av den østerrikske baronessen Eva von Sacher-Masoch (1912-91), som hadde vært danserinne tilknyttet Max Reinhardts dansekompani, og skuespiller som hadde prøvespilt for Hollywood, samt grandniese av Leopold von Sacher-Masoch som ga navn til masochisme. Evas mor var jødisk, så etter Anschluss ble livet vanskelig for familien i Wien. Evas bror Alexander kjempet i Hitlers armé i Jugoslavia. I Wien ble Eva voldtatt av sovjetiske okkupasjonssoldater, ble gravid, men fikk abort. Redningen ble Glynn Faithfull, en britisk etterretningsoffiser av walisisk herkomst. De ble gift og bosatte seg i Ormskirk. Glynns far, Theodore Faithfull, var en sexolog som forlot sin kone for en sirkusdanserinne. Theodore vasket seg aldri, han «hadde ingen tro på det», men oppfant en «frigiditetsmaskin», et slags orgonskap som han også tilbød sin svigerdatter å forsøke; men Eva kom fra Wien og anså psykoanalyse for tøv, med Karl Kraus' ord: «Psykoanalyse er sykdommen den hevder å kurere.»[13]

Marianne Faithfull var rundt 6 år da foreldrene skilte lag. Hun, moren og mormoren bodde i rekkehuset Milman road nr 12 i Reading. Eva forsørget dem med diverse jobber, hun ekspederte i skobutikk og var billettkontrollør på buss, men da datteren begynte på klosterskole, begynte hun selv å undervise på en skole for mistilpassede barn. Glynn var sterkt imot klosterskolen som han mente var skadelig, og uansett var ikke datteren katolikk engang.[14] Men på klosterskolen fikk hun en god venninne, Sally Oldfield. De to skulket gymtimene og gikk tur i stedet. Faithfull slapp unna hockey ved å lyge på seg astma.[15]

 
Marianne Faithfull i 1966.

Karriere rediger

Faithfull var gift med John Dunbar og mor til Nicholas da hun møtte Mick Jagger og senere ble kjæresten hans. Høsten 1968 da filmen Performance var ferdig innspilt, tok misbruket overhånd både for Keith Richards, hans samboer Anita Pallenberg og Faithfull. Jagger nøyde seg med å bruke stoff som en sosial samhandling. Samme år kjøpte han et hus på Cheyne Walk i Chelsea. Han og Faithfull ventet barn, men mistet datteren Corinna i abort. Faithfull var for anemisk til å bære frem et barn. Forholdet til Jagger var uansett blitt som mellom et eldre ektepar eller to gode venner. Han fordypet seg i musikken sin og hadde affærer med menn; hun tok stoff og hadde affærer med kvinner.[16]

Faithfull ønsket etter hvert å avslutte forholdet; men hver gang hun prøvde å bryte, skrev Jagger en sang til henne. En gang var det «Wild horses», der han knelte og tok hendene hennes i sine mens han sang: «Graceless lady you know who I am. You know I can't let you slide through my hands.»[17] Faithfull mistet foreldreretten over sin sønn til John Dunbar og hans daværende samboer Jean Shrimpton,[18] verdens første supermodell. I fem år hadde Jagger vært far for Nicholas, selv om gutten også hadde jevnlig kontakt med Dunbar. Å miste barnebarnet fikk Eva til å forsøke å ta sitt liv, men hun ble funnet i tide da en venninne følte på seg at noe var galt og dro bort for å undersøke.[19]

Faithfull skrev teksten til «Sister Morphine», med John Miltons «Lycidas» som forbilde.[20] Hennes innspilling av «Sister Morphine» fra 1968 ble utgitt på Decca Records året etter, men trukket tilbake to uker senere, pga omtalen av morfin.[21] Da sangen ble gjenbrukt av Stones på albumet Sticky Fingers fra 1971, var hun dypt skuffet over at Jagger/Richards ikke hadde kreditert henne. Siden gikk hun til sak og vant i 1994.[22] Jagger og Richards hadde ikke ment å lure henne. Tvert om hadde de i brev avgjort at en tredjedel av royalties skulle tilfalle Faithfull, men unnlot å kreditere henne på platen, for ut fra den avtalen hun hadde inngått, ville pengene da tilfalt manageren hennes i stedet.[23]

Hun bodde en stund i Irland og i Paris,[24] der hun opptrådte ved gjenåpningen av Balaclan i november 2016, ett år etter terrorangrepet i november 2015, og fremførte sangen «They come at night» for første gang. «De hadde nettopp tørket blodet av veggene. Vi var de første til å opptre - en ekstraordinær opplevelse.»[25]

Faithfull er bosatt i Putney i London. I 2020 tilbrakte hun tre uker på sykehus pga COVID-19 og fikk alvorlige skader på stemmebånd og lunger, men fullførte likevel sitt 21. soloalbum.[26] Hun har uttalt at hun ikke vet om hun noen gang vil bli i stand til å synge igjen etter sykdommen, men tok sangtimer ukentlig i håp om å få tilbake sangstemmen.[27]

Diskografi rediger

  • Come My Way (1965) UK #12
  • Marianne Faithfull (1965) UK #15 US #12
  • Go Away From My World EP (1966) US #81
  • North Country Maid (1966)
  • Faithfull Forever (US only release of songs mainly from Loveinamist, 1966) US #147
  • Loveinamist (1967)
  • The World of Marianne Faithfull (singles collection)(1969)
  • Dreamin' My Dreams (1977)
  • Faithless (1978)
  • Broken English (1979) UK #57 US #82
  • Dangerous Acquaintances (1981) UK #45 US #104
  • A Child's Adventure (1983) UK #99 US #107
  • Rich Kid Blues (1985)
  • Strange Weather (1987) UK #78
  • Blazing Away (1990) US #160
  • A Secret Life (1995)
  • 20th Century Blues (1997)
  • A Perfect Stranger (includes un-released material, 1998)
  • The Seven Deadly Sins (Brecht/Weill songs, 1998)
  • Vagabond Ways (1999)
  • Kissin' Time (2002)
  • Before the Poison (2005) US #37
  • Easy Come Easy Go (2008)
  • Horses And High Heels (2011)
  • Give My Love to London (2014)
  • Negative Capability (2018)

Samlealbum rediger

  • Marianne Faithfull's Greatest Hits (1969) US #171
  • As Tears Go By (1980)
  • The Very Best of Marianne Faithfull (1987)
  • Marianne Faithfull's Greatest Hits (1987)
  • This Little Bird (1993)
  • Faithfull: A Collection of Her Best Recordings (1994)
  • The Best of Marianne Faithfull (1999)
  • It's All Over Now, Baby Blue (2000)
  • True – The Collection (2000)
  • Stranger On Earth: An Introduction to Marianne Faithfull (2001)
  • The Best of Marianne Faithfull: The Millennium Collection (2003)
  • Marianne Faithfull: The Collection (2005)

Filmroller rediger

Teaterroller rediger

Bibliografi rediger

  • Faithfull (selvbiografi, 1994)
  • Memories, Dreams and Reflections (selvbiografi, 2007)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=marian;n=faithfull, oppført som Marian Faithfull[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id faithfull-marianne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID b9cda92ad3e2488abeda63db84c8f94b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 92197, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.heraldscotland.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.independent.ie[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Parachute Women: Marianne Faithfull, Marsha Hunt, Bianca Jagger, Anita Pallenberg, and the Women Behind the Rolling Stones[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.mirror.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Hogan, Michael (10. januar 2016). «On my radar: Marianne Faithfull’s cultural highlights». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. desember 2017. 
  13. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 4-6), Penguin Books, ISBN 0-14-024653-3
  14. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 10)
  15. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 12)
  16. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 220-26)
  17. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 283)
  18. ^ Alex Wade: «The Saturday interview: Jean Shrimpton» the Guardian 30. april 2011
  19. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 308-09)
  20. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 237)
  21. ^ «Sister Morphine», songfacts
  22. ^ Music Review: Sister Morphine
  23. ^ Marianne Faithfull: Faithfull (s. 313-14)
  24. ^ Ellis-Petersen, Hannah (11. oktober 2016). «Marianne Faithfull 'not afraid' to return to Bataclan in Paris». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. desember 2017. 
  25. ^ «They come at night», songfacts
  26. ^ Alexis Petridis: «I was in a dark place. Presumably it was death», 15. januar 2021
  27. ^ Larsen, Gunnar R. (30. april 2021). «Har trolig mistet stemmen for alltid: – Jeg var nær ved å dø». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 30. april 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marianne_Faithfull&oldid=23614985»