Mariakirken (Båstad)
Mariakirken, Båstad i Skåne, Sverige. Kirken er viet til jomfru Maria, og ble oppført på samme tid som byen oppstod, en gang på 1400-tallet.
| Mariakirken (Båstad) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Båstad kommune[1] | ||
| Plassering | Båstad[1] | ||
| Bispedømme | Lund erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1460[1] | ||
| Beliggenhet | |||
 Mariakirken (Båstad) 56°26′00″N 12°50′08″Ø | |||
Den opprinnelige kirken var bygget av gråsten og besto av et langhus delt inn i tre skip. Midterpartiet er forhøyet, men ikke nok til å installere vinduer. Den kalles derfor også for en pseudobasilika. Den sekskantede koromgangen, som ble bygget i på 1470-tallet, minner en del om den tilsvarende i Mariakirken i Ystad. Kirken er hvitpusset i risengrøtstil, men enkelte dekorative elementer kan stadig ses i tegl. Omkring 1500 ble tegltårnet, med kamtakkede gotiske gavler bygget, og kirken fikk dermed sitt nåværende utseende.
Inventar rediger
Kirken har en døpefont hvorpå en viss Per Knudsen har foreviget seg selv med runer. I tillegg finnes en madonna i tre med Jesusbarnet fra kirkens innvielsestid, utført av en lokal snekker.
Bortsett fra disse, er det meste av kirkens inventar fra den danske tiden ødelagt. Alter, prekestol og epitafier ble slått i stykker, gravene i kirkegulvet skjendet og kirkesølvet røvet under et angrep.[2]
Kirkens eneste bevarte epitafium er fra 1708 til minne om den svenske presten Samuel Lunnaeus.
Kalkmalerier rediger
Som en typisk kjøpstadskirke, er Mariakirken smykket med forskjellige bildeprogrammer rundt omkring på vegger og hvelv. Maleriene er sengotiske og malt av forskjellige mestre i slutten av 1400-tallet og i løpet av 1500-tallet. På korveggen ses et maleri av Skt. Erarsmus' martyrium, hvor han ligger utstrakt bundet til en solid tømret briks. To bødler med groteske utseender har åpnet offerets mave og er i ferd med å vri tarmene ut av kroppen på en saktmodig Erasmus. På toppen er Gud i ferd med å hjelpe den lidende mannens sjel inn i himmelen.
Spredt i kirken ses kalkmalte men fragmentarisk bevarte bilder. I midtskipet, øverst i det østlige hvelvet skimtes tre mannshoder. Ved en pilar, som bærer arkaden til det sydlige sideskip, ses restene av Kristus som smertensmann. Han står med hendene hevet, og blodet springer fra sårene hans ned i en alterkalk. Det har antagelig stått et sidealter under bildet.[3]
I det nåværende sakristi, som tidligere var et våpenhus, ses velbevarte malerier fra begynnelsen av 1500-tallet. Man kan lese malersignaturen Niels, som har malt de fire evangelistemblemer på våpenhusets hvelvinger.[4]