Maria Zambaco (født Maria Theresa Kassavetti/Cassavetti 29. april 1843 i London, død 14. juli 1914 i Paris) var en rik gresk arving som er kjent for å ha vært modell og elskerinne for den engelske maleren Edward Burne-Jones (1833–1898).

Maria Zambaco
FødtΜαρία Τερψιθέα Κασσαβέτη
29. apr. 1843[1][2]Rediger på Wikidata
London
Død14. juli 1914[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Paris
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, modell Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWest Norwood Cemetery

The Beguiling of Merlin symbolisere tosidig både Maria Zabaco og kunstneren selv foruten bildets myteologiske tema.
Angel, 1881, er et senere bilde av Burne-Jones, men ansiktstrekkene representerer det kvinneideal som kunstneren søkte, blant annet hos Maria Zambaco.

Bakgrunn og virke rediger

Maria var kusine av Maria Spartali Stillman, som også hadde vært modell for Burne-Jones. De to kusinene hadde begge den bleke og mystiske kvinnelige skjønnhet som pre-rafaelittene søkte.[3]

Maria kom fra en betydningsfull og rik gresk familie som hadde flyktet fra Hellas for å unnslippe den tyrkiske-muslimske forfølgelsen. Hun skremte sin første beundrer George du Maurier og giftet seg i stedet med en ordinær lege, dr. Zambaco og levde med ham i Paris. Ekteskapet var mislykket, og hun forlot ham med deres to barn for bosatte seg hos sin mor Euphrosyne Cassavetti i London, hvor hun ønsket å bli en skulptør.

Hun møtte Edward Burne-Jones første gang i 1866 da hennes mor bestilte et portrett av henne hos kunstneren. Maria var en kusine av Lucas Ionides, en annen gresk emigrant, som Burne-Jones hadde malt Hymenaeus (1868) for. En gang etter deres første møte begynte de et heftig og lidenskapelig forhold til tross for at Burne-Jones var lykkelig gift med sin hustru Georgiana MacDonald som han hadde giftet seg med i 1860. Burne-Jones’ biografer har hintet om at gjennom tiårene hadde han flere forhold til unge sjelfulle kvinner som inspirasjon for sin egen kunstneriske kreativitet.

Forholdet mellom Zambaco og Burne-Jones varte fram til 1871 eller 1872 og hennes ansikt finnes på en rekke av hans bilder: Cupid Finding Psyche (1866), Portrait of Maria Zambaco (1870), Mirror of Venus (1870) og Phyllis and Demophoön (1870) hvor Demophoön antagelig representerer Burne-Jones selv som sliter med å fri seg fra sin elskerinne.

Det er mulig at paret levde sammen i Paris i noen måneder til Burne-Jones endte forholdet ettersom han følte skyldig, men hun var fortsatt i hans bevissthet og hennes ansikt går igjen som fristerinne i hans store maleri The Beguiling of Merlin (1872–1877).

I løpet av 1870-tallet stilte Burne-Jones ikke ut, etter en rekke fiendtlige angrep i kunstpressen. Etter det lidenskapelige, men håpløse forholdet til sin modell Maria Zambaco måtte han utstå en skandale da hun forsøkte å begå selvmord i all offentlighet. Høy på laudanum forsøkte Maria Zambaco å få sin elsker med på en felles selvmordspakt ved bredden av kanalen Regent's Canal. Da den forskrekkede Burne-Jones avviste forslaget truet Zambaco med å kaste seg i vannet på egen hånd. Naboene, blant annet ekteparet Robert og Elizabeth Browning tilkalte politiet mens Burne-Jones skal ha besvimt.

Maria Zambaco aksepterte etterhvert at Burne-Jones ikke ville noen gang forlate sin hustru. Det er indikasjoner på at forholdet likevel fortsatte til og fra en stund videre. Burne-Jones innledet også et forhold til May Gaskell i 1892 da han var 59 år gammel, selv om forholdet ikke var seksuelt og hun heller ikke – i motsetning til Maria Zambaco – poserte for hans malerier. Helsen hans forverret seg fra 1896 og han døde to år senere.

Maria Zambaco levde fram til hun døde i Paris i 1914, men hun er gravlagt på West Norwood Cemetery i den gresk-ortodokse seksjonen, i London.

Referanser rediger

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 66953852, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Cassavetti Zambaco, Maria, oppført som Maria Cassavetti Zambaco, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Maria Spartali Stillman hadde studert under Ford Madox Brown, og posert for Dante Gabriel Rossetti og Burne-Jones.

Eksterne lenker rediger

Litteratur rediger

  • Fitzgerald, Penelope: Edward Burne-Jones, London, 1975.
  • Wildman, Stephen, John Christian: Edward Burne-Jones 1833-1898, Un maître anglais de l'imaginaire, Réunion des Musées Nationeaux, Paris, 1999