Margaret av Skottland (Norge)
Margarete av Skottland (eller Margrete Aleksandersdatter, født 28. februar 1261 i England, død 9. april 1283 enten i Tønsberg eller Bergen) var norsk dronning.
| Margaret av Skottland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. feb. 1261 Windsor Castle | ||
| Død | 9. apr. 1283 (22 år) Bergen Tønsberg | ||
| Ektefelle | Eirik II Magnusson (1281–)[1] | ||
| Far | Aleksander III av Skottland[2] | ||
| Mor | Margaret av England | ||
| Søsken | Alexander, prins av Scotland | ||
| Barn | Margrete av Skottland | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
| Gravlagt | Bergen domkirke Kristkirken på Holmen i Bergen | ||
Liv og virke rediger
Hun var datter av kong Aleksander III av Skottland og Margarete av England. Hun kom til Norge tyve år gammel for i 1281 å gifte seg med den knapt 13 år gamle Eirik II Magnusson. Det mest kjente musikkverket fra det norske miljøet på denne tiden var en verdslig hymne som ble skrevet til bryllupet for den unge paret. Det var tonsetting av et langt dikt hvor musikken var delt inn i sekvenser med hver sin selvstendige melodi, men med lik struktur etter europeisk inspirasjon i en sjanger som på fransk ble kalt lais og Leiche på tysk. Antagelig ble det framført under bryllupet av et unisont kor, og kanskje danset paret til det.[3]
Dessverre ble ekteskapet kortvarig. Margarete døde i barselseng bare to år senere. Utbetalingen av medgiften førte til langvarig strid mellom Skottland og Norge. Både i skotsk og norsk tradisjon har hun fått et godt ettermæle, som et kultivert menneske med en staselig framferd. Hun ble mor til den skotske dronning Margrete, som siden ble utpekt som dronning av Skottland i pakt med å være Aleksanders siste overlevende etterkommer.[4]
Ekteskapet ble tidlig fullbyrdet, og Eirik var ikke mer enn 14 år da han ble enkemann. Svigermoren, enkedronning Ingeborg Eriksdatter, var fremdeles aktiv og dominerende ved hoffet, og ifølge en skotsk kronikør motsatte hun seg at svigerdatteren skulle krones.
Sammen med Eirik fikk Margarete en plass i norsk folketradisjon gjennom den romantiske folkevisen «Kong Eirik og Hugaljod». Den har 38 strofer, og de fleste er trolig blitt til på 1300-tallet. Visen synes å ha sammenheng med Eiriks og Margaretes giftemål, og forskerne regner i dag med at det har eksistert en egen vise om de to.[5]
Hun ligger begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen.
Litteratur rediger
- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 48–49. ISBN 82-10034-58-8.
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p10288.htm#i102875, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Moseng, Ole Georg, et al (2007): Norsk historie I. 750-1537, Universitetsforlaget, s. 153
- ^ Magnusson, Magnus (2000): Scotland. The Story of a Nation, Grove Press, s. 109
- ^ Solberg, Olav (17. juli 2013): Kong Eirik og Hugaljod. Ein historisk ballade? (PDF), DUO, Universitet i Norge
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Ingeborg Eriksdatter |
Dronning av Norge |
Etterfølger: Isabella Bruce |