Marcus Calpurnius Bibulus
Marcus Calpurnius Bibulus (død 48 f.Kr.) var en romersk politiker. Han var svigersønn av Cato den yngre.
| Marcus Calpurnius Bibulus | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 102 f.Kr.[1] Romerriket | ||
| Død | 48 f.Kr.[1] Det joniske hav | ||
| Beskjeftigelse | Romersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Porcia Catones (–48 f.Kr.)[2][3][4] | ||
| Barn | Marcus Calpurnius Bibulus[5] Gaius Calpurnius Bibulus[5] Calpurnia[6][3][5] Lucius Calpurnius Bibulus[7] Calpurnius Bibulus[5] | ||
| Parti | optimatene | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Bibulus var gift to ganger. Fra første ekteskap hadde han tre sønner; en av dem var den senere politikeren Lucius Calpurnius Bibulus. Hans andre kone var Catos datter Porcia Catones.
I 59 f.Kr. ble han valgt til konsul av optimatene, hans medkonsul Julius Cæsars fiender. Cæsar hadde forsøkt å få sin allierte Lucius Lucceius valgt og da dette mislyktes[8] dannet han det første triumvirat for å omgå Bibulus' vetorett. Den eneste større maktutøvelse fra Bibulus i løpet av året var et veto mot Cæsars forslag om å gi land i Campania til Pompeius' soldater, og å erklære resten av dagene det året hvor centurieforsamlingen kunne møtes som religiøse helligdager, slik at forsamlingen ble satt ut av spill. Til tross for vetoet la Cæsar fram forslaget for forsamlingen, og da Bibulus prøvde å stoppe dette gikk folkemengden løs på ham. De knakk hans fasces, konsulens verdighetstegn, og kastet avføring på ham.
Etter denne ydmykelsen nektet han å sitte ut perioden og ga dermed Cæsar fullstendig kontroll over konsulembetet resten av året. Romerne navnga hvert år etter hvem som var konsuler, og året 59 f.Kr. kaltes derfor «Cæsars og Bibulus' konsulat». Men på grunn av Cæsars kontroll ble året av popularene kalt «Julius' og Cæsars konsulat».[9]
I 52 f.Kr. støttet han Pompeius, som nå var politisk fiende av Cæsar, i senatet. Bibulus og hans svigerfar Cato den yngre lot Pompeius sitte alene i konsulembetet dette året, etter at medkonsulen Publius Clodius Pulcher var blitt myrdet.
Bibulus ble utnevnt til guvernør i Syria i 51 f.Kr., men klarte straks å fornærme hæren der ved å ta æren for en seier som ble vunnet før han ankom.
I 48 f.Kr. allierte han seg med Pompeius mot Cæsar og fikk kommandoen over Pompeius' styrker i Adriaterhavet. Han tok Cæsars flåte, og Cæsar satt dermed strandet i Epiros. Denne seieren betydde lite, da Cæsar slo Pompeius fullstendig i slaget ved Pharsalus. Bibulus døde senere samme år.
Referanser rediger
- ^ a b Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som M. Calpurnius (28) C. f. Bibulus, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 2272, besøkt 29. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 3890, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som M. Calpurnius (28) C. f. Bibulus, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 2272, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibulus[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d M. Bibulus and Four Sons[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 4766, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibulus, Lucius Calpurnius[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveton & Caesar, kap 19.
- ^ Sveton & Caesar, kap. 20.
Kilder rediger
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Suetonius (Sveton) (2001). Kejsarbiografier (svensk). Oversatt av Ingemar Lagerström. Lund: Wahlströms och Widsands klassikerserie. ISBN 91-46-18238-1.
| Forgjengere: Lucius Afranius Quintus Caecilius Metellus Celer |
Romersk konsul (59 f.Kr.) Medkonsul: Gaius Julius Caesar I |
Etterfølgere: Lucius Calpurnius Piso Caesoninus Aulus Gabinius |