Marcel Favier (født 2. mai 1887 i Lille i Frankrike, død 4. februar 1967 i Saint-Mandé) var en fransk arkitekt.

Marcel Favier
Født2. mai 1887[1]Rediger på Wikidata
Lille
Død4. feb. 1967[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Saint-Mandé
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole des beaux-arts de Lille
École nationale supérieure des Beaux-Arts
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserCroix de guerre 1914–1918
Offiser av Æreslegionen

Det franske generalkonsulat i Jerusalem er tegnet av Marcel Favier.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han begynte sin høyere utdannelse École régionale d'architecture de l’École des beaux-arts de Lille. I 1912 ble han tatt opp for å fortsette studiene ved École Nationale des Beaux-Arts de Paris, og studerte under Victor Laloux. Han var pensjonær hos L'Atelier Wicar i Roma fra høsten 1912 til 1914, og igjen i 1919. Han avsluttet studiene i 1919.

Han var i det militære under hele Første verdenskrig, og mottok dekorasjonene Croix de Guerre og Légion d'honneur.[2]

Arkitekt rediger

Han arbeidet som arkitekt i Lille og deretter i Saint-Mandé. Hans viktigste prestasjoner er i Lille eller i Paris-regionen. Fra 1927 til 1934 realiserte han en rekke byggeprosjekter i Palestina.

I 1942 var han direktør for École régionale d'architecture de Lille hvor han er blant sine elever hadde Ludwik Peretz og Luc Dupire. I 1946 ble han arkitekt og chef des bâtiments civiles et palais nationaux.

Noen verker rediger

  • 1925* Immeuble de la Mutualité meunière, rue de la Vignette 48-50, og rue Edouard Delesalle i Lille 69, sammen med Joseph Bardin.[3]
  • 1927-1932* Det franske generalkonsulat i Jerusalem.[4]
  • 1930: Villa Salameh - Det belgiske konsulat, 21 Balfour Street, i Jerusalem.[5]
  • 1934: Monastère Notre-Dame-du-Mont-Carmel i Haifa.
  • ca. 1926–27 Rekonstruksjon: av den antikke basilika d'Eléona (v. Pater Noster-kirken), på Oljeberget
  • 1932-1933: Préventorium de Liancourt, med Adolphe Thiers og Joseph Bardin.[6]
  • 1933 Chapelle Sainte-Jeanne-d'Arc, 42 avenue Louis-Roche i Gennevilliers.[7]
  • 1959-1964: École des beaux-arts (senere INPI), 97 boulevard Carnot i Lille, med Ludwik Peretz.[8]

Referanser rediger