Marc Gené
Marc Gené i Guerrero (født 29. mars 1974 i Sabadell, Spania) er en racerfører fra Catalonia i Spania. Han konkurrerte i Formel 1 for Minardi fra 1999 til 2000, og kjørte senere også løp for Williams i 2003 og 2004, da han var test- og reservefører for teamet. Han startet i totalt 36 Formel 1-løp, de fleste i løpet av de to sesongene i Minardi. Siden 2004 har han vært testfører for Ferrari. Siden 2007 har han vært fører for Peugeots fabrikksteam i Le Mans Series, og i 2009 vant han 24-timersløpet på Le Mans. Fra 2010 har Marc Gené vært Formel 1-kommentator for den spanske TV-kanalen LaSexta. Han er bror til racerføreren Jordi Gené.
| Marc Gené | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marc Gené i Guerrero 29. mars 1974  (50 år)Sabadell | ||
| Beskjeftigelse | Racerbilfører, TV-programleder, Formel 1-fører | ||
| Søsken | Jordi Gené | ||
| Nasjonalitet |  Spania | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1999–2000, 2003–2004 | ||
| Konstruktører | Minardi, Williams | ||
| Løp | 36 | ||
| Poeng | 5 | ||
| Debut | Australias Grand Prix 1999 | ||
| Siste løp | Storbritannias Grand Prix 2004 | ||
Tidlig karriere rediger
I 1987, da han var 13 år gammel, kom Gené på andreplass i den nasjonale klassen i det katalanske gokart-mesterskapet,[1] og i 1988 vant han både dette og den tilsvarende klassen i det spanske gokart-mesterskapet. I 1989 kjørte han i både europamesterskapet og verdensmesterskapet. Gene vant seniorklassen i det spanske gokart-mesterskapet i 1990, som den yngste føreren til da. I 1991 deltok han igjen i verdensmesterskapet, og kom på 13.-plass.
I 1992 kjørte Gené i Formel Ford, og kom på femteplass i det spanske mesterskapet med en seier og to pole positions. Han kom på andreplass i Europamesterskapet i 1993, med en seier og tre pallplasseringer, og han tok også andreplass i Formula Ford World Cup and Festival.[2] I 1994 kjørte han i Britisk Formel 3 og kom på 15.-plass, og året etter kom han på tiendeplass. I 1996 vant Gené FISA Superformula-mesterskapet, og i 1997 kjørte han seks runder av FIAs Formel 3000-serie, men oppnådde ingen poeng. I 1998 vant han Open Fortuna by Nissan-mesterskapet med seks seiere og tre pole positions, og med førsteplassen i mesterskapet fulgte også testing for Formel 1-teamet Minardi.[1]
Formel 1 rediger
Gené imponerte i testene for Minardi, og fikk et sete i teamet etter at Esteban Tuero måtte trekke seg etter en nakkeskade. Etter flere niendeplasser og en åttende klarte han å score sitt første F1-poeng da han kom på 6.-plass i Europas Grand Prix på Nürburgring, og dette var også Minardis første poeng siden 1995. Gené fortsatte i Minardi i 2000, men klarte ikke å oppnå et eneste poeng, med åttendeplasser i Australia og Østerrike som beste resultat.
Han klarte ikke å skaffe seg et førersete i 2001, og Gené valgte da å bli test- og reservefører for Williams, hvor han var i fire år. I Italias Grand Prix i 2003 var Ralf Schumacher ute grunnet en hjernerystelse, og Gené ble satt inn i stedet. Han tok godt vare på sjansen, kom i mål på femteplass og scoret fire poeng, hans beste resultat i Formel 1. I USAs Grand Prix i 2004 pådro Schumacher seg en ryggskade, og Gené kjørte i hans sted i Frankrike og Storbritannia, men han ble deretter erstattet av Antônio Pizzonia og har siden ikke kjørt flere F1-løp.
I november 2004 signerte Gené kontrakt som testfører for Ferrari sammen med sin tidligere lagkamerat fra Minardi, Luca Badoer. Kontrakten ble fornyet i 2007,[3] men fra samme år ble det lagt sterke begrensinger på testing i Formel 1, og fra 2009 forbud mot testing i sesongen, så hans involvering i F1 har derfor vært begrenset siden da.
Sportsvognsracing rediger
Parallelt med sitt engasjement som testfører for Ferrari fikk Gené i 2006 muligheten til å delta i to løp i sportsvognmesterskapet American Le Mans Series i en Ferrari F430 GT. Han kjørte sammen med henholdsvis Toni Vilander og Dominguez, og kom på poengplass i begge løpene. I 2007 signerte Gené for Peugeot som fabrikksfører i Le Mans Series med bilen Peugeot 908 HDi FAP, og han har også kjørt 24-timersløpet på Le Mans hvert år siden 2007. I 2007 vant han og teampartneren Nicolas Minassian tre av de seks løpene, men kom likevel bare på tredjeplass i førermesterskapet. Til 24-timersløpet på Le Mans, som ikke regnes med i LMS-mesterskapet, kom Jacques Villeneuve inn som tredjefører, men løpet endte med motorhavari.
Gené og Minassian ble i Peugeot-teamet også i 2008, og kom på andreplass i sammendraget, med to seiere og ytterligere en pallplassering. Under den offisielle treningsdagen forut for 24-timersløpet på Le Mans krasjet han sin 908 så voldsomt at et nytt sjassis måtte bygges opp før løpet. Gené selv slapp fra ulykken med ei knekt tå,[4] og noen dager senere kjørte han sammen med Villeneuve og Minassian inn til andreplass i 24-timersløpet, bak hovedkonkurrenten Audi.
I 2009 konsentrerte Gené seg fullt og helt om 24-timersløpet og deltok i Le Mans Series bare på 1000 km-løpet på Spa. På grunn av dette roterte førerbesetningene til Peugeot, og han fikk David Brabham og Alexander Wurz som nye teamkolleger. På Spa måtte trioen bryte med tekniske problemer, og endte uten poeng på en 12.-plass. Under 24-timersløpet var det imidlertid ingen slike problemer, og de tre fullførte 382 runder på sin vei til seier. Gené kjørte det siste stintet for teamet og tok 908'eren i mål, en runde foran den andre Peugeoten, til stående ovasjoner fra et henrykt fransk publikum, som fikk se en av sine egne biler sette en stopper for Audis femårige seiersrekke i dette prestisjefylte løpet.
I 2010 kjørte Gené også 12-timersløpet på Sebring, og sammen med Alexander Wurz og Anthony Davidson kjørte Peugeot-teamet inn til seier i sin første start. I 24-timersløpet på Le Mans samme år måtte laget bryte grunnet motorhavari, mens de i 2011 kom på 4.-plass sammenlagt.
Resultater rediger
Fullstendige Formel 1-resultater rediger
(Forklaring) (resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Team | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1999 | Fondmetal Minardi Ford |
Minardi M01 |
Ford 3,0 V10 |
AUS Ret |
BRA 9 |
SMR 9 |
MON Ret |
ESP Ret |
CAN 8 |
FRA Ret |
GBR 15 |
AUT 11 |
GER 9 |
HUN 17 |
BEL 16 |
ITA Ret |
EUR 6 |
MAL 9 |
JPN Ret |
18. | 1 | ||
| 2000 | Telefonica Minardi Fondmetal |
Minardi M02 |
Fondmetal 3,0 V10 |
AUS 8 |
BRA Ret |
SMR Ret |
GBR 14 |
ESP 14 |
EUR Ret |
MON Ret |
CAN 16 |
FRA 15 |
AUT 8 |
GER Ret |
HUN 15 |
BEL 14 |
ITA 9 |
USA 12 |
JPN Ret |
MAL Ret |
19. | 0 | |
| 2003 | BMW Williams F1 Team |
Williams FW25 |
BMW 3,0 V10 |
AUS |
MAL |
BRA |
SMR |
ESP |
AUT |
MON |
CAN |
EUR |
FRA |
GBR |
GER |
HUN |
ITA 5 |
USA |
JPN |
17. | 4 | ||
| 2004 | BMW Williams F1 Team |
Williams FW26 |
BMW 3,0 V10 |
AUS |
MAL |
BHR |
SMR |
ESP |
MON |
EUR |
CAN |
USA |
FRA 10 |
GBR 12 |
GER |
HUN |
BEL |
ITA |
CHN |
JPN |
BRA |
23. | 0 |
Le Mans-resultater rediger
| År | Team | Bil | Teamkollega | Teamkollega | Plassering | Årsak til brutt løp |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2007 |  Team Peugeot Total
|
Peugeot 908 HDi FAP | Nicolas Minassian
|
 Jacques Villeneuve
|
Brutt | Motorhavari |
| 2008 | Team Peugeot Total
|
Peugeot 908 HDi FAP | Nicolas Minassian
|
Jacques Villeneuve
|
2. | |
| 2009 | Peugeot Sport Total
|
Peugeot 908 HDi FAP |  Alexander Wurz
|
 David Brabham
|
1. | |
| 2010 | Peugeot Sport Total
|
Peugeot 908 HDi FAP | Alexander Wurz
|
 Anthony Davidson
|
Brutt | Motorhavari |
| 2011 | Peugeot Sport Total
|
Peugeot 908 | Alexander Wurz
|
Anthony Davidson
|
4. |
Referanser rediger
- ^ a b «F1 » MARC GENE». crash.net. Crash Media. udatert. Besøkt 17. september 2011.
- ^ «F1 Drivers (Past and Test) - Marc Gene». www.f1roro.co.uk. Carolyn Abberley. 2011. Arkivert fra originalen 30. november 2009. Besøkt 16. september 2011.
- ^ «Gene stays at Ferrari - but to do what?». Grandprix.com. 10. november 2006. Besøkt 17. september 2011.
- ^ «Gene hospitalised after Le Mans crash». autosport.com. 1. juni 2008. Besøkt 17. september 2011.