Manovo-Gounda St. Floris nasjonalpark
Manovo-Gounda St.Floris nasjonalpark ligger i prefekturatet Bamingui-Bangoran, i Den sentralafrikanske republikk, ved grensen til Tsjad. Parken ble innlemmet på verdensarvlista i 1988 på grunn av sin imponerende biodiversitet.
| Manovo-Gounda St. Floris nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Svart neshorn er en av karakterartene i parken | |||
| Land |  Den sentralafrikanske republikk | ||
| Sted | Bamingui-Bangoran | ||
| Innskrevet | 1988 | ||
| Kriterium | IX, X | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
| Referanse | UNESCO nr. 475 | ||
  Manovo-Gounda St. Floris nasjonalpark (Den sentralafrikanske republikk) | |||
Parken, som utgjør 1 740 000 hektar, ligger 400-800 moh, og er preget av savannelandskap. Parken ligger i den østlige delen av prefekturatet og er avgrenset mot Tsjad av grenseelvene Aouk og Kameur, mot øst av Vakagaelven, mot vest av Manovoelven og mot sør av Bongomassivet. Elven Ndéle-Birao renner gjennom parken. Klimaet er tropisk, med årlig nedbør 960 - 1 700 mm. Regntiden varer fra juni til november. Karakteristiske arter for parken er Svart neshorn, elefanter, gepard, leopard, afrikansk villhund, rødpannegaselle (Gazella rufifrons) og kafferbøffel. Det er registrert 320 fuglearter, av særlig betydning er vadefuglene på elveslettene i parkens nordlige del. Bare deler av parken har vært kartlagt grundig.
De første delene av parken ble fredet i 1933 som Oubangui-Chari nasjonalpark. Den skiftet navn til Matoumara i 1935 og til St.Floris nasjonalpark i 1940. St. Floris ble utvidet i 1960 og 1974, og parken fikk dens nåværende navn og utstrekning i 1979.
På grunn av krypskyttere, som fryktes å ha avlivet opptil 80% av dyrelivet i parken, og mordet på fire viltforvaltere, ble parken i 1997 oppført på listen over Truede verdensarvsteder.