Mannerheimlinjen var en defensiv fortifikasjonslinjeDet karelske nes som Finland anla som en forsvarslinje mot Sovjetunionen. Linjen fikk, særlig av internasjonale journalister navn etter Carl Gustaf Mannerheim som var den finske øverstkommanderende. Noen av vinterkrigens hardeste kamper ble utkjempet langs denne linjen.

Mannerheimlinjen strekker seg fra Finskebukta til Ladoga

De første planene om en forsvarslinje over Det karelske neset ble utarbeidet allerede under den finske borgerkrigen i 1918 av Carl Gustaf Mannerheim, men disse planene ble lagt til side etter at Mannerheim gikk av etter borgerkrigen.

Infanteri i skyttergravene langs Mannerheimlinjen

Linjen ble så anlagt på 1920- og 30-tallet og strakte seg hele veien fra Finskebukta til Ladoga. Den besto av rundt to hundre betongforsterkede bunkre for maskingevær.

I motsetning til Maginotlinjen og andre tilsvarende forsvarslinjer som bestod av enorme bunkre og andre konstruksjoner, utnyttet Mannerheimlinjen i første rekke de mulighetene som lå i terrenget, som for eksempel store trær, steiner etc, og utstrakt kamuflasje av menneskelagede installasjoner. Men hovedsakelig besto Mannerheimlinjen av skyttergraver og andre ordinære feltfortifikasjoner. De bunkerne som fantes var stort sett ganske små og spredt over store områder og linjen hadde praktisk talt ikke noe fast artilleri.

Under Vinterkrigen stanset linjen den sovjetiske framrykningen i to måneder, til stor sovjetisk frustrasjon. Etter Vinterkrigen overdrev derfor den sovjetiske propagandaen og den offisielle krigshistorien Mannerheimslinjens styrke for å forklare den svake sovjetiske innsatsen i angrepet mot denne.

Under fortsettelseskrigen hadde linjen liten funksjon, både under den finske framrykningen i 1941 og den russiske motoffensiven i 1944.

Området ligger nå i Russland.

Eksterne lenker rediger