Manchestermartyrene

Manchestermartyrene er en betegnelsen på tre irske nasjonalister som ble henrettet for mordet på en politimann under flukt fra et fengsel. William O'Mera Allen, Michael Larkin og William Goold (alias O'Brien) ble hengt i Manchester i England den 23. november 1867.

Manchestermartyrene

Bakgrunn

De tre var opprinnelig blitt arrestert etter å ha reddet oberst Thomas J. Kelly og kaptein Timothy Deasy rett utenfor Manchester. De to offiserene var sentrale i opprøret samme år; Kelly hadde blitt utnevnt til regjeringssjef i republikken som skulle opprettes som følge av opprøret, mens Deasy var kommandant for Fenians brigade i Cork. De var ettersøkt i hele Storbritannia, og ble arrestert for løsgjengeri i september.

Rømningen

Den 18. september skulle de to føres under eskorte til fengselet på Hyde Road i Manchester. De var iført håndjern og ble fraktet i hvert sitt rom i en av politiets kassevogner, med tolv ridende politimenn som vakter. Da bilen kjørte under en jernbanebro hoppet en mann ut i veien og rettet en pistol mot sjåføren. Samtidig hoppet omkring tretti menn over en mur ved siden av veien og tok tak i hestene; en av hestene ble også skutt. Politiet var ikke bevæpnet, og ble raskt jaget på flukt.

Forsøk på å åpne politivognen med økser, slegger og brekkjern lyktes ikke, og de ropte til politisersjant Brett, som var inne i bilen med fangene, at han skulle åpne. En revolver ble satt mot nøkkelhullet og avfyrt, akkurat da Brett hadde satt øyet mot hullet for å se hva som skjedde utenfor. Kulen gikk gjennom øyet og inn i hjernen, og drepte ham momentant. Døren ble åpnet innenfra av en kvinne som tok nøkkelen fra Bretts lomme, og de to offiserene rømte. De ble aldri tatt etter flukten.

Drapet på Brett ser ut til å ha vært et ulykkestilfelle; meningen var høyst sannsynlig å skyte i stykker låsen. Men ettersom det var en politimann som var drept, og drapet hadde skjedd under en opprørshandling, bidro til at det uansett ble en tiltale for overlagt drap.

Opprulling, straff

Politiet arresterte i løpet av de neste timene og dagene 29 personer, hvorav tre ble anklaget for å ha avfyrt skudd. Det er tvilsomt om noen av de tre avfyrte det drepende skuddet, men etter britisk lov kunne deltagere i en kriminell handling hvor noen ble drept dømmes for drap som om de hadde utført drapshandlingen selv. Denne loven ble endret i 1957, etter Derek Bentley-saken.

Allen, Larkin, Goodl, Thomas Maguire og Edvard Stone ble funnet skyldig og dømt til døde. Maguire ble benådet og løslatt, mens Stone fikk sin dom omgjort kvelden før henrettelsen. De tre andre ble hengt offentlig.

Det er reist monumenter for Manchestermartyrene i Limerick, Kilrush og Tipperary.

Litteratur

• Cobb, Belton (1957), Murdered on Duty: A Chronicle of the Killing of Policemen, W. H. Allen 
• Comerford, R. V. (1985), The Fenians in Context, Wolfhound Press,  
• Glynn, Anthony (1967), High Upon the Gallows Tree: The story of the Manchester Fenian Rescue of 1867 and of Allen, Larkin and O'Brien, Anvil Books 
• Kee, Robert (1972), The Green Flag Vol. II: The Bold Fenian Men, Penguin Books 

Eksterne lenker

• (en) Manchester Martyrs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Dock and the Scaffold : The Manchester Tragedy and the Cruise of the Jacknell. Published by A M Sullivan, 1868
• Report in the Irish Catholic Chronicle and Peoples News of the Week 1867
• Malcolm Brown. The Politics of Irish Literature. Chapter 14. The Agony of Fenianism
• Sullivan A.M.. The "Wearing Of The Green" or The Prosecuted Funeral Procession Dublin: A.M. Sullivan, 1868.
• Manchester Special Commission (1867): Record of Convictions
• Allen Family Papers, 1867, AIS.1977.14, Archives Service Center, University of Pittsburgh. Digitized Collection.