Manchester Uniteds historie (før 1945)

Opprinnelse

Historien til Manchester United begynte i 1878 da ansatte i Lancashire and Yorkshire Railway-selskapets ba om tillatelse og pengestøtte fra sine arbeidsgivere til å starte et fotballag. Tillatelsen ble gitt og Newton Heath LYR ble født. Laget spilte på en bane i North Road, men flyttet senere til Monsall Road.

I begynnelsen spilte de mot andre lag av jernbanearbeidere, innen deres eget selskap og mot andre lag fra andre selskaper, men i 1885 deltok de i Manchester Cup-konkurransen og nådde finalen. Året etter vant de konkurransen.

«Football Alliance»

Selv om Newton Heath ikke var gode nok til å slutte seg til The Football League, la de raskt sine lokale motstandere langt bak seg. Newton Heath tapte ikke en eneste kamp på hjemmebane de ti første månedene i 1888. Men ideen om kamper på tvers av byene hadde fått tak, og i 1889, dannet en grupper på tolv klubber, blant dem Newton Heath, en Football Alliance. De endte på åttendeplass.

Året etter begynte Newton Heath å svekke sine bånd til jernbanen, de kuttet «LYR» fra sitt offisielle navn. Men sterke bånd ble opprettholdt, selv om de ikke lenger ble sponset av selskapet, de fleste spillerne var fortsatt LYR-ansatte.

1892 ble en suksessrik sesong for «Heathens», da de endte på andreplass bak Nottingham Forest etter å ha tapt bare tre kamper hele sesongen. Samme år ble fotballigaen utvidet, slått sammen med alliansen og delt inn i to divisjoner. Newton Heath og Nottingham Forest ble invitert til å slutte seg til førstedivisjon. De endte sist og trengte å vinne mot Small Heath i en kvalifiseringskamp mot mestrene i andredivisjon for å beholde plassen i øverste divisjon.

I 1893 flyttet laget til en ny bane i Bank Street, Clayton, ved siden av en kjemisk fabrikk. Det ble sagt at når Newton Heath var i ferd med å tape, ville fabrikken slippe ut giftig gass i et forsøk på å påvirke bortelaget.

1893-94 sesongen ble derimot ikke bedre, og igjen måtte de ut i kvalifiseringskamp mot Liverpool. Denne gangen ble Newton Heath beseiret 2–0 og hadde den tvilsomme æren av å bli det første laget som rykket ned til andredivisjon.

Nesten konkurs

Den finansielle situasjonen ble bare mye verre og fikk negativ innvirkning på kampene. De klarte bare tiendeplass i 1901-sesongen, og da billettsalget sviktet mens gjelden steg, bestemte klubben å avholde et fire dagers marked for å skaffe penger. En av attraksjonene var en St Bernardshund, som flyktet en natt etter at markedet hadde stengt.

Det var flukten og fangingen av hunden som førte til møtet mellom lagkaptein Harry Stafford og John Henry Davies, som ledet en gruppe forretningsmenn. Sammen skaffet de £2000 for å redde klubben fra konkurs.

28. april 1902 omdøpte de nye eierne klubben til Manchester United Football Club, og John Henry Davies ble klubbpresident. Andre navn som ble foreslått, var Manchester Celtic og Manchester Central.

I 1903 tok klubben et annet viktig steg i å ansette deres første reelle lagmanager, Ernest Mangnall, en karismatisk reklamemann som visste hvordan han skulle bruke media. Under sitt lederskap, endte laget på tredjeplass i andredivisjon. Sesongen etter satte United en rekord da de spilte 18 kamper ubeseiret mellom september 1904 og februar 1905.

Mangnall skapte Uniteds første suksessrike lag med en serie innkjøp og vant til slutt opprykk i 1906 og nådde kvartfinalen i FA-cupen. Blant disse innkjøpene var Billy Meredith, den legendariske vingen som antagelig var den beste spilleren på den tiden.

Mangnall klarte å hente inn stjerneforsvareren Herbert Burgess, Alec «Sandy» Turnbull, og Jimmy Bannister etter at en skandale herjet Manchester City og tvang dem til å selge mesteparten av deres lag. Det lønte seg og United vant deres første ligamesterskap i 1908.

Året etter fulgte suksess i FA-cupen da de slo Bristol City 1–0 i finalen. Sandy Turnbull skåret målet og Billy Meredith ble kåret til banens beste.

«De utstøtte»

I årevis etter dannelsen av Professional Footballers Union hadde spenning steget da spillere ikke klarte å få sine arbeidsgivere til å anerkjenne dem som fagorganiserte. Spenningen toppet seg før 1909-10 sesongen da ligaen bestemte å utestenge, uten lønn, spillere som var medlemmer av fagorganisasjonen.

Tiltaket gjorde spillerne rasende, særlig Manchester Uniteds. De nektet å gi opp medlemskapet. De fleste klubber vendte seg til amatører for å erstatte sine profesjonelle spiller, men United klarte ikke å hente inn mange nok. Det var under denne perioden at de berømte «Outcasts FC»-bildet ble tatt. Dagen før sesongen skulle begynne, gav ligaen etter, fjernet suspensjonene og anerkjente organisasjonen.

Old Trafford

1909 var også en milepæl for United av andre grunner. John Henry Davies gav enda en gang finansiell støtte ved å låne £60 000, en enorm sum på den tiden, for å fullføre klubbens flytting til Old Trafford. De spilte sin første kamp der 19. februar 1910 da Liverpool ødela feiringen med en 4–3 seier i en jevn kamp.

Ernest Mangnalls lederskap brakte United til deres første suksessrike periode. De ble de første vinnerne av Charity Shield i 1908, vant FA-cupen i 1909 og ligaen igjen i 1911. Seiren i Charity Shield i 1911 ble slutten på denne epoken og Mangnall forlot klubben året til fordel for Manchester City.

United snublet uten sin karismatiske manager, og unnslapp nedrykk såvidt i 1914, før ligaen ble suspendert ved utbruddet av første verdenskrig, der Sandy Turnbull ble drept i Frankrike.

Etter første verdenskrig

Ligaen startet opp igjen i 1919, men United klarte bare 12.-plass. Det verste skulle fortsatt komme og i 1921/22, vant de bare åtte av 42 kamper og rykket ned. Billy Meredith hadde også forlatt klubben i 1921 og fulgte Ernest Mangnall.

United vendte til slutt tilbake til øverste divisjon i 1925 og endte på andreplass bak Leicester City. Men i 1927 døde en av de store byggerne av Manchester United. John Henry Davies som hadde reddet klubben fra nedleggelse og brakt dem til Old Trafford, døde og ble erstattet av G H Lawton som klubbpresident.

En ny manager, Herbert Bamlett, ble utnevnt men hans styre var ikke suksessrikt da United sakte seg nedover og endte tilsutt sist i ligaen i 1931. De rykket ned etter å ha startet sesongen med å tape tolv kamper på rad. Finansene var igjen et rot, og Bamlett mistet jobben. Spillerne hadde møtt opp for å hente lønnen sin uken før jul, men fikk beskjed om at der var ingen penger. En ny finansiell redning trengtes.

En sportsjournalist i Manchester, Stacey Lintott, gikk til James W. Gibson. Han møtte styret og gav et tilbud om å hjelpe til på betingelse av at han ble styreformann og kunne velge sine direktører. De hadde ingen valg enn å akseptere, og Gibson investerte £30 000 i klubben. En ny manager ble funnet, Scott Duncan, en av den nye typen managere som var tidligere spiller, nå vanlig, men helt nytt på den tiden.

Scott Duncan

I 1934 nådde United sin laveste ligaposisjon noen gang. På den siste dagen av sesongen lå de nest sist med sin siste kamp borte mot Millwall, som lå ett poeng foran. Med skjebnen i egne hender, slo de Millwall 2–0 og forble i andredivisjon med ett poeng.

Neste sesongen var en forbedring. United endte på femteplass, og de annonserte deres tilbakevendelse til toppserien med et brak da de vant mesterskapet i andredivisjon i 1936 etter å ha vært ubeseiret i de siste 19 kampene av sesongen.

Deres glede varte ikke lenge da de rykket ned igjen sesongen etter. Scott Duncan trakk seg. Selv om de nå hadde £70 000 i gjeld, klarte de å ta seg sammen og endte på andreplass i 1938 og rykket opp. Der ble de i 36 år, etter å ha havnet på 14.-plass. Året etter brøt andre verdenskrig ut.

Old Trafford blir bombet

Fotball på høyt nivå ble innstilt under andre verdenskrig (1939–45), men Manchester United fortsatte å delta i deltids regionale konkurranser. Old Trafford ble alvorlig skadet under et tysk luftangrep på Manchester tidlig om morgenen 11. mars 1941. Det tok åtte år å gjenoppbygge stadionet, og frem til 1949 delte United bane med nabolaget Manchester City på Maine Road.

Neste artikkel: Manchester Uniteds historie (1945-1969)