Manchester Locomotive Works

Manchester Locomotive Works var en amerikansk lokomotivfabrikk og maskinverksted i Manchester, New Hampshire som ble grunnlagt i 1853 av Aretas Blood og Oliver W. Bayley. Til å begynne med bygde verkstedet maskiner til tekstilindustrien og stasjonære dampmaskiner. I 1855 ble det første lokomotivet overlevert. Fra 1877 og til nedleggelsen produserte fabrikken Amoskeag dampdrevne brannvogner. I 1901 ble Manchester Locomotive Works med i en stor-fusjonen sammen med 7 andre lokomotivfabrikker og dannet American Locomotive Company (Alco). I 1913 ble lokomotiv-fabrikken stengt og nedlagt etter å ha bygd omtrent 1 800 lokomotiver.

Manchester Locomotive Works i 1912 (Alco Manchester Works)

Historie rediger

 
Annonse fra 1875.

Starten rediger

7. september 1853 grunnla Aretas Blood og Oliver W. Bayley Firmaet Bayley, Blood & Company med formål å bygge maskineri for tekstilindustrien, dampmaskiner og lokomotiver. De startet i et verksted som lå i Mechanics' Row og som ble kalt Vulcan Works (ingen forbindelse med Vulcan Locomotive Works i Pennsylvania). Våren 1854 ble et nybygg påbegynt ved Canal Street lenger nord, og på sensommeren sto det klart til bruk. Høsten 1854 ble selskapet omgjort til aksjeselskap med aksjekapital på 100 000 dollar, og navnet ble endret til Manchester Locomotive Works. Oliver W. Bayley var daglig leder («agent»), og John A. Burnham fra Boston var president. Lokomotivbyggingen startet høsten 1854, og 24. mars året etter ble «Cossak» - det første lokomotivet - overlevert Central Military Tract Railroad. Før året var omme var ytterligere 22 lokomotiver overlevert. I 1871 passerte årsproduksjonen for første gang 100 da 107 ble ferdigstilt. I 1873 bygde fabrikken 112 lokomotiver hvorav 50 var for Grand Trunk Railway som konverterte linjene sine til normalspor. Den årlige produksjonskapasiteten var nå på omtrent 180 lokomotiver, og bedriften hadde 680 ansatte.[1] Etter finanskrisen i 1873 ble produksjonen i 1874 mer enn halvert i forhold til foregående år, og årsproduksjon på over 100 ble ikke oppnådd igjen før i 1881.

Brannvogner rediger

 
Amoskeag hestetrukket brannvogn bygd i 1885 av Manchester Locomotive Works.

I 1877 kjøpte Manchester Locomotive Works brannvogn-avdelingen til nabo-bedriften Amoskeag Manufacturing Company. Disse brannvognene var til å begynne med hestetrukket der dampmaskinen kun drev vannpumpen. I 1872 kunne selskapet også tilby selvdrevne brannvogner. Amoskeags brannvogner hadde siden 1859 opparbeidet seg et rykte som kvalitetsprodukt, og merkenavnet ble derfor beholdt etter oppkjøpet - også etter Alco-fusjonen. Manchester Locomotive Works fortsatte å viderutvikle og forbedre konseptet, både de hestetrukne og de selvdrevne modellene.[2] Omkring 400 Amoskeag brannvogner ble bygd av Manchester Locomotive Works frem til nedleggelsen i 1913.

Alco Manchester Works rediger

 
B&ML nr. 19 var byggenummer 1782 ved Manchester Locomotive Works, og ble overlevert i 1901. Her fotografert i 1947

I likhet med flere av de små og mellomstore lokomotivfabrikantene, merket Manchester Locomotive Works presset fra USAs dominerende lokomotivprodusent - Baldwin. I 1901 ble selskapets lokomotiv-fabrikk slått sammen med syv lokomotivfabrikker i en stor-fusjon som dannet American Locomotive Company (Alco).

De andre fabrikkene som ble sammenslått i 1901 var:

Etter sammenslåingen iverksatte Alcos ledelse arbeid for å standardisere lokomotivkonstruksjonene til de forskjellige fabrikkene. Dette var godt nytt for kundene som tidligere hadde måttet forholde seg til en bransje som var kjent (eller beryktet) for de mange ulike og sære løsningene på konstruksjon og utforming av lokomotiver. Årene 1904 til 1906 var rekordår når det gjaldt lokomotivproduksjon, og alle fabrikkene i Alco-konsernet gikk for fullt. I 1905 blir det anslått at omkring 6 300 lokomotiver ble bestilt totalt i USA[3]. Etter 1906 gikk etterspørselen nedover, og Alco begynte å samle produksjonen på færre steder. I 1913 var det Alco Manchester Works som sto for tur og 60 år med industrivirksomhet tok slutt.

Bevarte lokomotiver rediger

 
Mount Washington Cog Railway nr. 2 «Ammonoosuc» i 2006
 
B&M nr. 410 ble bygd av Alco Manchester Locomotive Works i 1911

Bevarte lokomotiver bygd før opprettelsen av Alco i 1901.[4]

Serienr. Akselrekkefølge
(Whyte)
Byggeår Eier(e) Status
Tannstang 1875 Mount Washington Cog Railway nr. 2 Lagret i operativ stand ved Mount Washington Cog Railway
Tannstang 1878 Mount Washington Cog Railway nr. 6 Operativ ved Mount Washington Cog Railway
Tannstang 1883 Mount Washington Cog Railway nr. 1 Hensatt ved Mount Washington Cog Railway
Tannstang 1883 Mount Washington Cog Railway nr. 3 Lagret i operativ stand ved Mount Washington Cog Railway
Tannstang 1883 Mount Washington Cog Railway nr. 4 Lagret i operativ stand ved Mount Washington Cog Railway
Tannstang 1883 Mount Washington Cog Railway nr. 8 Utstilt i Twin Mountain, New Hampshire[5]
1546 4-4-0 1892 B&M nr. 494 Utstilt i White River Junction, Vermont

Av lokomotiver bygd etter Alco-fusjonen i 1901 er 6 bevart, hvorav ett er operativt.[6]

Tidslinje rediger

  • 1853: Firmaet Bayley, Blood & Company ble grunnlagt
  • 1854: Omgjort til aksjeselskap med navn Manchester Locomotive Works
  • 1855: Første lokomotiv overlevert
  • 1877: Amoskeag brannvogn-avdeling ble oppkjøpt
  • 1889: Aretas Blood døde
  • 1901: Fusjonerte med 7 andre lokomotivfabrikker og dannet Alco
  • 1913: Fabrikken i Manchester nedlagt

Referanser rediger

 
Mount Washington Cog Railway nr. 4 «Chocorua».

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger