Manasses bønn er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers. Verket presenteres som den bønnen kong Manasse av Juda bad mens han var fange i Assyria, slik det fortelles om i Andre Krønikebok 33:10-17. Men bønnen er ikke fra hans tid.

Oppslag fra Den resen-svaningske bibelen fra 1647 med Manasses bønn på dansk til venstre og tittelsiden på Det nye testamentet til høyre.

Boken er kort og består av ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i det 2. eller 1. århundre f.Kr., og har et liturgisk preg, noe som kan tyde på at den opprinnelig er skrevet for bruk i gudstjenester. Teksten kan forstås «som et eksempel på sann omvendelse og bot. Kan hende ville forfatteren vise jøder som var henfalt til avgudsdyrkelse, en vei til omvendelse.»[1]

Teksten regnes ikke som en del av Bibelens kanon av den katolske kirke, og hører derfor strengt tatt ikke til de deuterokanoniske bøker; dog har den tradisjonelt vært inkludert i Vulgata-bibelen som et ikke-kanonisk tillegg, sammen med andre apokryfer, og teksten benyttes ved noen få anledninger i den katolske kirkes liturgi. I protestantisk tradisjon regnes teksten blant Det gamle testamentes apokryfer[1]. I den ortodokse kirke brukes bønnen noen ganger i gudstjenester.

Referanser rediger

  1. ^ a b Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5

Eksterne lenker rediger