Wikipedia

Mairead Corrigan

Mairead Corrigan-Maguire (født 27. januar 1944) er en nordirsk fredsaktivist og sekretær som ble tildelt Nobels fredspris for 1976 sammen med Betty Williams. Sammen med flere andre hadde Corrigan stiftet bevegelsen The Peace People eller Fredsfolket. Hun var en av historiens yngste mottakere av Nobels fredspris, 33 år gammel.[7] Før Williams og Corrigan hadde tre kvinner blitt tildelt fredsprisen.[8][9]

Mairead Corrigan
Født27. jan. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Belfast
BeskjeftigelseFredsaktivist, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avNobel Women's Initiative
UtmerkelserNobels fredspris (1976) (sammen med: Betty Williams)[5][6]
Folkets Fredspris (1976)
Pacem in Terris Award (1990)
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1976) (sammen med: Ciaran McKeown, Betty Williams)
Mairead Corrigan på Commons
Nobels fredspris
1976

Liv og familie rediger

Mairead Corrigan ble født 27. januar 1944 i Belfast.[10][11] I 1981 giftet hun seg med sin tidligere svoger Jack Maguire og ble stemor for sin søsters barn. [8][9] Hun er sekretær av yrke. I ungdomsårene var hun medlem av Legion of Mary, en katolsk velferdsorganisasjon noe som gjorde henne sterkt involvert i frivillig sosialt arbeid blant barn og unge i katolske strøk av Belfast.[12]

Fredsengasjement rediger

Corrigan levde et vanlig liv i Belfast til fredsengasjementet ble utløst av en terroraksjon der tre av barna til hennes søster, Annie Maguire, ble drept.[8][11] Tragedien medvirket til at søsteren et par år senere tok sitt eget liv.[13]

Betty Williams ble 10. august 1976 vitne til at tre små søsken ble påkjørte av en bil og drept på Finaghy Road North i Belfast.[14] Sjåføren Danny Lennon var tilknyttet Det provisoriske IRA og bilen var forfulgt av britiske soldater. Bilen kom ut av kontroll etter at soldatene åpnet ild og skjøt Lennon. To av barna, en åtteåring og en seksåring døde momentant, mens det tredje, en toåring, døde av skadene dagen etter. En fjerde sønn syklet foran og ble ikke skadet. Moren Anne Maguire overlevde alvorlige skader. The Troubles, den nordirske konflikten, hadde på denne tiden pågått i ni år.[15] Corrigan og Williams tok da til å samle inn underskrifter for fred i Nord-Irland.[9][14] Williams publiserte sitt navn, telefonnummer og adresse i lokalavisen i Belfast med oppfordring til alle kvinner som ville ha slutt på volden om å ta kontakt. I løpet av 48 timer hadde hun samlet 6000 underskrifter på et opprop om stans i krigshandlingene.[16] Williams og Corrigan planla en fredsmarsj dagen etter begravelsen for de tre barna. Informasjon om tid og sted for fredsmarsjen ble spredt uformelt og minst 10.000 møtte opp i Andersonstown. Det var hovedsakelig voksne og eldre kvinner samt noen barn og menn i marsjen som ble gjennomført i taushet. Marsjen markerte begynnelsen på bevegelsen «Peace People» i Nord-Irland og det ble gjennomført sympatimarsjer i andre land, inkludert England. Williams og Corrigan samlet kvinner fra protestantisk og katolsk side. Det ble gjennomført flere fredsmarsjer i Nord-Irland med titusenvis av deltakere til sammen og disse ble tildels angrepet av unge ekstremister fra begge sider i konflikten.[16][17] I Londonderry møttes katolske og protestantiske fredsmarsjer på broen over elven som deler byen i protestantisk og katosk del.[18]

Sammen med Ciaran McKeown (1943-2019)[19] etablerte Corrigan og Williams de det de kalte den nordirske fredsbevegelsen, senere kjent som Community of Peace People.[14] McKeowen hadde rollen som planlegger, mens Williams var den utadvendte og pågående med en direkte stil.[20] Corrigan er kjent for sin evne til vennlig dialog og åpenhet for andres perspektiver. En gang skal hun har vært vitne til at to IRA-medlemmer kastet en bombe og deretter forsøkte å gjemme seg i hagen hennes: Corrigan inviterte dem til å gjemme seg i huset og samtidig spurte dem hvordan de kunne finne på gjøre slikt.[18] Bevegelsene dominerte nyhetene i flere uker i 1976.[15] Bevegelsens motstandere brukte argumenter med anstrøk av diskriminerende nedvurdering av kvinner. Voldsnivået og antall drepte avtok etter 1976 noe som Peace People trolig medvirket til.[21][20] Blant en del militante republikanere ble Corrigan og Williams ansett som overløpere og Williams fikk drapstrusler.[22] IRA fremstilte fredsbevegelsen som britenes støttespillere og forsøkte å hindre fredsmarsjene.[23] Williams engelsk svigerinne medvirket til å arrangere fredsmarsjer i England og Skottland, blant annet i Liverpool, Glasgow, Birmingham og London.[18]

 
10 års jubileum (2006) for «PeaceJam». Bak fra venstre: Desmond Tutu, Tenzin Gyatso (Dalai Lama), Betty Williams. Foran fra venstre: Jody Williams, Rigoberta Menchú, Adolfo Pérez Esquivel, Shirin Ebadi, og Mairead Corrigan.

I 1976 ble Corrigan og Williams tildelt «Folkets fredspris» fra norske aviser og organisasjoner.[11][24][25][26] Nobels fredspris ble tildelt for 1976 og overrakt 10. desember 1977.[27][17] Corrigan og Williams var til da de yngste mottakerne av fredsprisen. Corrigan donerte prispengene til fredsbevegelsen, mens Williams beholdt beløpet selv (noe hun ble kritisert for).[15] McKeowen ble inkludert i fredsprisen, trolig fordi fredsbevegelsen ble oppfattet som en kvinnesak. I Belfast var det ingen offisiell feiring av fredsprisen da de to kom tilbake fra Oslo.[21][28] Talen ved tildelingen var skrevet av McKeowen og fremført av Williams.[9]

Senere virke rediger

Relasjonen mellom Corrigan og Williams surnet og Williams forlot i 1978 fredsbevegelsen hun etablerte. Corrigan, som er en from katolikk, fortsatte det lokale fredsarbeidet.[12][15] Fredsbevegelsen gikk i oppløsning rundt 1980 og Williams bosatte seg i USA.[15][29] Williams flyttet i 2004 tilbake til Nord-Irland, ble forsonet med Corrigan og de stiftet Nobel Women's Initiative for å arbeide for fred og for kvinners rettigheter.[15]

Corrigan var med om bord på ett av skipene i konvoien med skip til Gaza som ble bordet av Israel 31. mai 2010, og ombord på seilbåten som ble kapret i internasjonalt farvann 5.oktober 2016.[30]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mairead Maguire, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mairead-Maguire, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Mairead Corrigan Maguire, Munzinger IBA 00000015154, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Mairead Corrigan-Maguire, Proleksis enciklopedija-ID 15970[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mairead Corrigan-Maguire, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id corrigan-maguire-mairead[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ nobelprize.org, «Mairead Corrigan Facts», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Betty Williams obituary». the Guardian (engelsk). 20. mars 2020. Besøkt 4. januar 2023. 
  8. ^ a b c «Death of peace campaigner and Nobel Laureate Betty Williams». The Irish Times (engelsk). Besøkt 4. januar 2023. 
  9. ^ a b c d Abrams, I. (2001). The Nobel Peace Prize and the laureates: an illustrated biographical history, 1901-2001. Science History Publications.
  10. ^ «The Nobel Peace Prize 1976». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  11. ^ a b c Bertucci, Mary Lou (2020). Encyclopedia of Human Rights. Taylor & Francis. 
  12. ^ a b «Mairead Maguire | Biography, Nobel Prize. Betty Williams, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  13. ^ «A Belfast Tragedy: Death of a Mother». The Boston Globe. Associated Press. 22. januar 1980. Besøkt 21. mars 2011. «The 34-year-old woman was discovered yesterday by one of her two surviving children, 9-year-old Mark. The whereabouts of her husband, Jack, 35, and her surviving daughter were not immediately known.» 
  14. ^ a b c «The Nobel Peace Prize 1976». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 4. januar 2023. «“for the courageous efforts in founding a movement to put an end to the violent conflict in Northern Ireland”» 
  15. ^ a b c d e f «Betty Williams obituary». the Guardian (engelsk). 20. mars 2020. Besøkt 4. januar 2023. 
  16. ^ a b Kvinne viser vei. no#: Aschehoug. 1981. ISBN 8203123090. 
  17. ^ a b Faktum leksikon. Faktum. 1988. ISBN 8254000794. 
  18. ^ a b c Stiehm, Judith Hicks (2018). Champions for Peace: Women Winners of the Nobel Peace Prize. Rowman & Littlefield. 
  19. ^ O’Loughlin, Ed (6. september 2019). «Ciaran McKeown Dies at 76; Sought Peace in Northern Ireland». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. januar 2023. 
  20. ^ a b Moriarty, Gerry. «Death of peace campaigner and Nobel Laureate Betty Williams». The Irish Times (engelsk). Besøkt 18. mars 2020. 
  21. ^ a b O’Loughlin, Ed (21. mars 2020). «Betty Williams, Peace Laureate From Northern Ireland, Dies at 76». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. januar 2023. 
  22. ^ «Betty Williams, Nobel laureate and leader of peace movement in Northern Ireland, dies at 76». Washington Post (engelsk). 23. mars 2020. ISSN 0190-8286. Besøkt 4. januar 2023. 
  23. ^ «Tributes pour in as Nobel Prize winner and 'a true soldier of peace' Betty Williams dies at 76». belfasttelegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 4. januar 2023. 
  24. ^ «Time, 13.12. 1976: NORTHERN IRELAND: A People's Peace Prize». Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 21. mars 2020. 
  25. ^ Simensen, Anne Synnøve (31. oktober 2022). «Mairead Corrigan». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 4. januar 2023. 
  26. ^ Nøstdal, Kari (2000). Kvinner i strid for fred. no#: Forl. Avvik. ISBN 8299304555. 
  27. ^ Hennum, Sigurd B. (1994). De kampglade 70-årene. Schibsted. ISBN 8251615429. 
  28. ^ «Rally to Honor Nobel Winners Disappointing». The New York Times (engelsk). 18. desember 1977. ISSN 0362-4331. Besøkt 4. januar 2023. «It was a bittersweet welcome home for the women whose work among Protestants and Catholics in Northern Ireland won them the 1976 prize, which they received last week in Oslo. For a while there were kisses and hugs as the two women walked Belfast's main street. But there was no civic reception organized for them» 
  29. ^ Damms store leksikon. Norge: Damm. 1990. ISBN 8251772583. 
  30. ^ «Norsk kvinne (31) skal være arrestert av israelske myndigheter». 6. oktober 2016. Besøkt 6. oktober 2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mairead_Corrigan&oldid=23221796»