Mahmud Jibril
Maḥmūd Jibrīl (arabisk: محمود جبريل; født 28. mai 1952 i Tripoli i Libya, død 5. april 2020 i Kairo i Egypt[3]), også stavet Mahmoud Jibril el-Warfally, Jabril, Jebril el. Gebril, var en libysk politiker som fra 23. mars 2011 til 23. oktober var midlertidig statsminister, sjef for internasjonale relasjoner og formann for regjeringens utøvende gren til det nasjonale overgangsrådet, en av to regjeringer som kjempet om kontrollen over landet, hvor den andre var oberst Muammar al-Gaddafis Libyske arabiske jamahiriya. Jibrīls regjering ble anerkjent som Libyas «eneste legitime representant» av Frankrike, Storbritannia, Qatar og tjueni andre land, men har ikke blitt anerkjent av majoriteten av De forente nasjoners medlemmer.
| Mahmud Jibril | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1952 Al Bayda | ||
| Død | 5. apr. 2020[1][2] (67 år) Kairo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Kairo University of Pittsburgh | ||
| Parti | Alliansen av nasjonale krefter | ||
| Nasjonalitet | Libya | ||
Biografi rediger
Før opprøret rediger
Jibrīl fullførte sin utdanning i økonomisk og politisk vitenskap ved Universitetet i Kairo i 1975, og tok senere en mastergrad i statsvitenskap i 1980 og et doktorat, også i statsvitenskap, i 1985, de to sistnevnte ved University of Pittsburgh.[trenger referanse] På dette universitetet var han lærer i strategisk planlegging i flere år, og han har gitt ut ti bøker om strategisk planlegging og beslutninger,[trenger referanse] inkludert Imagery and Ideology in U.S. Policy Toward Libya, 1969–1982.
Jibrīl ledet også teamet som lagde Den forente arabiske treningsmanual, og han var også ansvarlig for å organisere og administrere de to første treningskonferansene i den arabiske verden i 1987 og 1988.[trenger referanse] Senere overtok han ledelsen og administreringen av mange av ledertreningsprogrammene for viktige stillinger i en rekke arabiske land, inkludert Bahrain, Egypt, Jordan, Kuwait, Libya, Marokko, Saudi-Arabia, Tunisia og De forente arabiske emirater, og også Tyrkia og Storbritannia.[trenger referanse]
Fra 2007 til 2011 arbeidet han for Gaddafis regime som overhode for Den nasjonale økonomiske utviklingskomitéen, hvor han fremmet privatiserings- og liberaliseringspolitikk.[trenger referanse]
Etter opprøret rediger
23. mars 2011, etter at borgerkrigen i Libya hadde begynt, utnevnte det nasjonale overgangsrådet formelt en midlertidig regjering med Jibrīl som formann. Jibrīl ledet møtene og forhandlingene med Frankrikes president Nicolas Sarkozy, som førte til at Frankrike formelt anerkjente overgangsrådet som det libyske folks eneste legitime politiske representant.[trenger referanse] Han møtte også Storbritannias utenriksminister William Hague og den USAs ambassadør i Libya, Gene Cretz, og overtalte dem til å offentlig støtte overgangsrådet.
Etter at han ble utnevnt til overgangsrådets regjeringssjef ble Jibrīl kalt både midlertidig statsminister og utøvende formann (brukt på rådets nettside) av utenlandske politikere, og dessuten som rådets utenriksminister, siden han er rådets viktigste diplomat, men dette var ikke nødvendigvis en offisiell tittel.[trenger referanse] Den Qatar-baserte nyhetsorgansisasjonen Al Jazeera English kalte ham «overgangsrådets stabssjef» ved i alle fall én anledning.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ north-africa.com, besøkt 5. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Libya's former PM Jibril dies due to coronavirus». ANI News (engelsk). 5. april 2020. Besøkt 5. april 2020.
| Forgjenger: Ingen (Al-Baghdadi al-Mahmudi var al-Qaḏḏāfīs samtidige regjeringssjef) |
 Det nasjonale overgangsrådets utøvende formann |
Etterfølger: ʾAli at-Tarhuni |