Magnus Haraldsson (1135)

for kongen med samme navn som levde 1048–1069, se Magnus II

Magnus Haraldsson (norrønt: Magnús Haraldssun) (født ca. 1135, død 1145) var yngste sønn av Harald Gille og en ikke navngitt frille. Harald hadde også sønnene Øystein, Sigurd og Inge, som alle ble konger.

Magnus Haraldsson
Født1135Rediger på Wikidata
Død1145Rediger på Wikidata
FarHarald Gille
Søsken
NasjonalitetNorge

Magnus ble oppfostret hos stormannen Kyrping-Orm i Sunnhordland. Han ble ikke tatt til konge ved farens død i desember 1136, men ble regnet med da Øystein fikk samkongerett i 1142. Magnus var dårlig til beins, og døde «sottedød», det vil si av sykdom, ca. 10 år gammel.[1] Hans tre år som mindreårig medkonge regnes ikke med i kongerekken. Skalden Einar Skulason diktet et kvad om de fire brødrene:

Gull til menn gir Øystein,
egge til kamp gjør Sigurd.
Inge lar våpen synge,
skape fred gjør Magnus.

Referanser rediger

  1. ^ Snorre, Haraldssønnenes saga, kap. 14

Litteratur rediger

  • Snorre Sturlasson, Haraldssønnenes saga. I: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979