Wikipedia

Magnus Bjorndal

norsk-amerikansk ingeniør og gründer

Magnus Bjorndal, opprinnelig Magnus Bjørndal (1899–1971), var en norsk-amerikansk ingeniør, oppfinner og gründer, oppvokst på Sunnmøre. Han bodde og arbeidet i New York-området. Han utviklet og patenterte en rekke kontroll- og måleinstrumenter, som ble tatt i bruk av store ingeniørselskaper samt av det amerikanske forsvaret, blant annet i skip, ubåter, satelitter og raketter.

Magnus Bjorndal
Født13. sep. 1899[1]Rediger på Wikidata
Øystre Slidre (Kristians amt)[1]
Død23. jan. 1971Rediger på Wikidata (71 år)
Weehawken (New Jersey)[2]
BeskjeftigelseElektroingeniør, oppfinner, gründer, mesén, kunstsamler, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedTelemark ingeniørhøgskole
New York University Tandon School of Engineering
SøskenBjarne Bjørndal
Erling Bjørndal
Arne Bjørndal
NasjonalitetNorge
USA
GravlagtFair Lawn Memorial Cemetery
Medlem av
6 oppføringer
American Association for the Advancement of Science
American Institute of Electrical Engineers
The Audio Engineering Society
Sons of Norway
Nordmanns-Forbundet
Norwegian-American Historical Association
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1962)

Oppvekst og utdannelse rediger

Han ble født på morens slektsgård i Øystre Slidre i Valdres, men vokste opp på gården Vik i Ulsteinvik. Han var eldst i en stor søskenflokk. Begge foreldrene, Anna, født Beito, og Martin Bjørndal, var lærere og sørget for å skaffe sine barn høyere utdannelse. Faren var kjent som folkeminnegransker, avholdsmann, misjonsvenn og venstremann. Farfaren Martinus Bjørndal var lærer og ordfører i Ulstein.[3][4][5]

Magnus Bjørndal arbeidet på et verft før han, nokså motvillig, gikk Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn. Han studerte så ved ingeniørakademiet i Oldenburg i Tyskland, der han ble uteksaminert i 1922.[6][7]

Utvandring og karriere i Amerika rediger

Han slet med å skaffe arbeid i Norge, og 24 år gammel utvandret han til Amerika.[5][8][9][10] Han fortalte selv at han ankom Ellis Island med 23 dollar i lommen.[7][10] Han fikk etter hvert amerikansk statsborgerskap.[11]

Han arbeidet de neste årene i forskjellige selskaper, deriblant EBASCO, eid av General Electric. Samtidig tok han kveldskurs ved Polytechnic Institute of Brooklyn.[6] Karrieren fortsatte, selv om han tidvis måtte oppholde seg på tuberkulosesanatorier. Det viste seg mange år senere at han hadde en betennelse, som kan ha blitt forårsaket av giftige avgasser mens han arbeidet på et smelteverk.[7]

Han giftet seg i 1929 med den svenske immigranten Ruth Anderson (1895–1973).[12][13] De var barnløse og bodde mange år i Weehawken i New Jersey.[6]

Fra 1929 til 1931 var han overingeniør ved Hardwick-Hindle Co. i Newark i New Jersey og spesialiserte seg på motstandere. Deretter ble han overingeniør ved Daven Radio Co., der han utviklet en serie måleinstrumenter og attenuatorer (dempeinnretninger for elektriske signaler).[6]

I 1936 tok han også eksamen som patentjurist.[14] Etter å ha solgt sitt første patent, etablerte han sitt eget foretak, Tech. Laboratories, Inc. i Palisades Park i New Jersey. Det begynte som et enkeltmannsforetak i annenetasje over en fiskehandel, men vokste til et børsnotert konsern med 100–130 ansatte. De utviklet og patenterte elektriske spesialartikler.[6][7][10][15] Noen av kundene var RCA, Western Electric, Westinghouse og Bendix, i tillegg til flere våpengrener i det amerikanske forsvaret.[6][7]

Blant Magnus Bjørndals mange oppfinnelser var en automatisk girkasse, et automatisk hydrometer, en automatisk viskositetsmåler, et radionaviasjonssystem og en ubåtsøker. Han utviklet også kontrollsystemer for NBCs radiokringkastning.[16]

Magnus Bjørndals bror Erling (1914–1996)[3][5] kom til Amerika i 1937 for å studere engelsk og arbeidet i Tech. Laboratories på kveldstid. Han skiftet til ingeniørfag og ble medeier i virksomheten.[17] Han overtok som konsernsjef etter sin brors død.[18] Senere kom nevøen Earl M. Bjorndal inn i ledelsen.[19]

Samfunnsbygger på flere felt rediger

Bjørndal engasjerte seg i det amerikanske hjelpearbeidet for de alliertes sak under andre verdenskrig. Han strakte seg langt for å hjelpe flyktninger, og han ansatte mange norske, jødiske og baltiske flyktninger og tidligere konsentrasjonsleirfanger i sin virksomhet.[6][7][10]

I 1942, da det meste av ekspertisen i USA var opptatt med å produsere krigsmateriell, påtok han seg å spesialkonstruere mellombølgesendere (NB1) for NRK. Senderne kunne installeres etter at krigen var over.[20]

Bjørndal opparbeidet seg en stor privat samling av litteratur og kunst, og han donerte av egne midler til folkeopplysning i gamlelandet.[6][7] Han lette etter spor av norrøne bosetninger langs den amerikanske østkysten (se Vinland). Det siste året han levde, var han president i Norwegian-American Historical Association.[6][21] Bjørndals historieforskning oppbevares i historielagets arkiv ved St. Olaf College i Minnesota.[22]

Han var sterkt til stede i det norsk-amerikanske foreningslivet og hjalp mange norske ingeniørstudenter.[6][7]

Han var også aktiv i menighetsarbeid i St. Olaf Lutheran Church (ALC) i Weehawken.[6]

Han ble i 1962 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for den norsk-amerikanske kulturen.[6][23][24][25]

Referanser rediger

  1. ^ a b Digitalarkivet, «SAH/PREST-138/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1887–1910», side(r) 29, oppført som Magnus, besøkt 27. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, side(r) 13, type referanse dødsannonse, utgitt 29. januar 1971[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Waage, Asbjørn (1982). Bygdebok for Hareid og Ulstein. III. Ulsteinvik. s. 444–445. ISBN 82-990887-0-4. 
  4. ^ Bakke, Karl (1952). Norske skolefolk. 1. Stavanger: Dreyer. s. 247. 
  5. ^ a b c Hasund, Knut J. og Waage, Asbjørn (1986). Ulstein og Hareid i Amerika. Ulsteinvik. s. 68–69 og 123. ISBN 82-990887-5-5. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k l «Magnus Bjørndal Dead». Nordisk Tidende. New York: 1 og 5. 28. januar 1971. 
  7. ^ a b c d e f g h Kristoffersen, Hans (19. mars 1964). «Sunnmørsgutten som ville til sjøs ble oppfinner og fabrikkeier i U.S.». Nordisk Tidende. New York: 1 og 4. 
  8. ^ «Emigranter over Ålesund 1878–1930». Digitalarkivet. Besøkt 27. juni 2023. 
  9. ^ Passasjer- og mannskapslister fra New York, mikrofilmserie T715, ankomstdato 2. november 1923. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 27. juni 2023.
  10. ^ a b c d Most, Mel (20. desember 1970). «We May Soon Live in Cola Bottles». The Record (engelsk). Hackensack, New Jersey: 50.  Utgitt av Newspapers.com  
  11. ^ Føderal folketelling for 1940 i Weehawken i New Jersey. Rull m-t0627-02353, side 7B, tellingskrets 9-343. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 27. juni 2023.
  12. ^ Oppføring i vigselsregister hos New York City Clerk’s Office. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med New York City Municipal Archives. Besøkt 29. juni 2023.
  13. ^ «Personalia». Sunnmørsposten. Ålesund: 4. 4. mai 1929. 
  14. ^ «Byen rundt». Nordisk Tidende. New York: 2. 6. august 1936. 
  15. ^ van Baaren, G. (5. januar 1961). «Tech Laboratories, Headed by Bjørndal, Celebrates 25th Year». Nordisk Tidende. New York: 6. 
  16. ^ Bjork, Kenneth O. (1947). Saga in Steel and Concrete: Norwegian Engineers in America (engelsk). Northfield: Norwegian-American Historical Association. s. 322. 
  17. ^ «Erling Bjørndal 50 år». Nordisk Tidende. New York: 10. 23. juli 1964. 
  18. ^ Barry, Jan (10. februar 1996). «Erling Bjorndal, ex-police official». The Record (engelsk). Hackensack, New Jersey: 11. 
  19. ^ «Tech Laboratories’ nettsted» (engelsk). Tech Laboratories, Inc. Arkivert fra originalen 30. mars 2002. «Earl M. Bjorndal, Vice President & Director» 
  20. ^ Bernstein, Dagfinn (1999). «Teknisk tjeneste under krigen, 1940–1945». I Andersen, Richard og Bernstein, Dagfinn. Kringkastingens tekniske historie. Oslo: Norsk rikskringkasting. s. 114–115. ISBN 82-7118-260-9. 
  21. ^ «Magnus Bjørndal vil gjøre en innsats for Historielaget». Nordisk Tidende. New York: 1 og 4. 5. februar 1970. 
  22. ^ «Arkivkatalog for personarkiv etter Magnus Bjørndal» (engelsk). Norwegian-American Historical Association Collection Database. Besøkt 3. juli 2023. 
  23. ^ «Ingeniør Magnus Bjørndal får St. Olavsordenen». Nordisk Tidende. New York: 2. 3. mai 1962. 
  24. ^ «Ulsteining i USA får St. Olavs Orden». Sunnmørsposten. Ålesund: 8. 23. mai 1962. 
  25. ^ «Ingeniør Magnus Bjørndal får St. Olavsordenen». Vikebladet. Ulstein: 1. 24. mai 1962. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnus_Bjorndal&oldid=23786540»