Magne Hegdal
Magne Gunnar Hegdal (født 27. desember 1944 i Gjerdrum) er en norsk komponist, pianist og musikkritiker. Han debuterte som pianist i 1969. Han studerte komposisjon med Conrad Baden og Finn Mortensen og tok diplom som komponist fra Musikkonservatoriet i Oslo i 1972. Hegdal har undervist ved Norges musikkhøgskole og har hatt en utstrakt virksomhet som skribent og foreleser innen klassisk- og samtidsmusikk. I mange år var han Dagbladets faste musikkritiker.
| Magne Hegdal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. des. 1944[1] (79 år)Gjerdrum | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
I løpet av 1970-årene var Hegdals musikk preget av aleatoriske prinsipper. Hans komposisjonsteknikk omfattet prosedyrer for bruk av tilfeldighet, som så musikken ble et resultat av.[trenger referanse] Uten formutvikling i tradisjonell betydning av ordet, tok musikken sikte på uforutsigelighet innen gitte grenser satt opp av komponisten.[trenger referanse] Senere har Hegdals komposisjonsstil utviklet seg mot større stilistisk åpenhet og et mer variert og direkte uttrykk, men han er fortsatt opptatt av å balansere tilfeldighet og orden i sine verker.[2]
Magne Hegdals hovedinstrument, piano, har en fremtredende posisjon i hans verkliste.[trenger referanse] Han har også skrevet mye kammermusikk og musikk for større ensembler og orkester. Hans verker med vokale innslag er blant hans hyppigst fremførte, for eksempel Air og Make Believe Rag, som begge har vært fremført ved International Society for Contemporary Music-festivaler. Et prosjekt fra Hegdals produksjon av spesiell interesse er Herbarium (1974-2002), et forsøk på å få musikk til å nærme seg naturen gjennom en kombinasjon av faste strukturer og tilfeldighet.[trenger referanse] I sin endelige versjon har dette verket blitt oppført en rekke ganger, og det er også innspilt, av pianisten Herbert Henck. Beslektede verker er Songs and Flowers og Decett (2007), mens Form (for strykeorkester) og klarinettkvintetten Veränderungen ohne Thema representerer et friere og mer personlig uttrykk.[trenger referanse] Stort sett for fiolin og piano (2005-2008) dreier seg igjen om forholdet mellom kunst og natur. I dette omfattende verket inkluderes ulike tilnærminger til komposisjon, fra streng organisering til improvisasjon.[3]
Verket Morgensolens sange for solister, kor og orkester ble i 1985 kåret til årets verk av Norsk Komponistforening. Denne utmerkelsen har han også mottatt for multimediaverket Konsert (1986), For 2 nr.3 (1993) og i 1996 for Grande symphonie de salon. Hegdal mottok i 2002 Lindemanprisen, og Arne Nordheims komponistpris i 2014. Han har to nominasjoner til Nordisk råds musikkpris, for Grande symphonie de salon i 1998, og Stort sett i 2012.[4]
Produksjon rediger
Verkliste (utvalg) rediger
- Credo (1971)
- Sinfonia (1972)
- Air for a gothic cathedral (1975)
- Birds (1976)
- Rondo for fløyte, akkordeon og piano (1976)
- Übung : Ouverture concerto for two pianos and orchestra (1977)
- Concerto I (1978)
- Concerto II (1978)
- Make Believe Rag (1981)
- Morgensolens Sange . Et Bjørnsonportrett (1982)
- Konsert (1985)
- Rondo II (1985)
- For 2 nr. 3 (1991–92)
- Pour Ensemble (1992)
- For orkester (1993)
- Annotations. Suite de quatre pièces pour piano (1995)
- Grande Symphonie de salon: Pour Ensemble No. 2 (1996)
- For 4 nr. 4 (1999)
- Fragmentarium : For sangstemme og klaver (2002)
- Songs and Flowers (2007)
- Decett : Irreelle interludier for 10 instrumenter (2007)
- Tersett : Five out of Six Possible Postludes (2008)
- Stort sett for fiolin og piano (2005-2008)
- Dobbeltpar For gitar (2010)
- Konsertstykke i tre deler Klaver og orkester (2011-2013)
- Album for eldre Kort og hilsener i kanonform (2015-2016)
- Hindostan : 10 oder til Tiris (2016-2017)
Diskografi rediger
- Rolf Borch, Step Inside (2007)
- Guri Egge, Songs from the Last Century (2006)
- Herbert Henck, Magne Hegdal: Herbarium II (2006)
- Det Norske Solistkor, Nocturnus (2003)
- Magne Hegdal: Annotations (2000)
- BIT20 Ensemble, Miniatures (1995)
- BIT20 Ensemble, Magne Hegdal: Pour ensemble - for 3 (1994)
- Magne Hegdal, Wolfgang in Memoriam (1994)
- Frantisek Veselka, New Norwegian Violin Music, Volume III (1993)
- Kjell Samkopf, Norwegian Percussion (1992)
Referanser rediger
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79840[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://nbl.snl.no/Magne_Hegdal
- ^ http://www.grappa.no/no/artist/magne-hegdal/
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002040909574456352025
Litteratur rediger
- Magne Hegdals biografi, MIC.no
- Magne Hegdal, Norsk biografisk leksikon
- Jean-Noël von der Weid, La musique du XXe siècle, Paris, Fayard, coll. Pluriel, 2010, S. 208-209.
Eksterne lenker rediger
- Verkliste[død lenke] fra NB noter
- Lindemanprisen 2002 til Magne Hegdal, Ballade.no
- Intervju, Ballade.no