Madridtraktaten
Madridtraktaten i 1750 var et dokument undertegnet den 13. januar 1750 av Ferdinand VI av Spania og Johan V av Portugal vedrørende deres respektive maktområder og status for deres kolonier i det som i dag er Brasil. Tidligere traktater mellom de to landene, som var blitt til ved pavelig formidling, stipulerte at det portugisiske velde i Sør-Amerika ikke kunne utstrekke seg lenger vest enn til den 46. lengdegrad.
Madridtraktaten modifiserte dette dokumentet. Traktaten tok utgangspunkt i det såkalte «Hoffkartet» (Mapa das Cortes) som viste den daværende situasjonen til grensen mellom de portugisiske og spanske besittelsene i regionen. Dette ble da bestemt som den nye delingen mellom de to landene og ga dermed en betraktelig økning i de omstridte portugisiske besittelsene siden Tordesillastraktaten ble undertegnet.
Da spanjoler og portugisere skulle demarkere en ny grense, møtte deres militære styrker sterk motstand fra jesuittenes Reducciónes i øvre Uruguay og Paraguay. Det var selvstyrte indianerbyer, der guaraní-indianerne var fri fra koloniherrene. Den krig som brøt ut går under navnet Guerra Guaranítica (Guaranikrigen, 1756).