MS «Estonia»
MS «Estonia» (IMO: 7921033) var et estisk-flagget havgående bil- og passasjerferge som tilhørte det svensk-estiske fergerederiet Estline, og som trafikkerte ruten mellom Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige. Fergen var byggnummer 590 ved Jos. L. Meyer i Papenburg i Vest-Tyskland, og ble opprinnelig levert som den finske bil- og passasjerfergen «Viking Sally» for Rederiaktiebolaget Sally som satte ferga inn i Viking Line-trafikk på ruten Stockholm–Mariehamn–Åbo.[1]
| MS «Estonia» | |||
|---|---|---|---|
 Skalamodell av «Estonia» utstilt i Estlands maritime museum i Tallinn. | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | «Viking Sally» (1980–1990) «Silja Star» (1990–1990) «Wasa King» (1990–1993) «Estonia» (1993–1994) | ||
| Skipstype | Passasjerskip Roroskip Cruiseferge | ||
| Bygget | 1980 | ||
| Flaggstat |  Finland (1980–1993) Estland (1993–1994) | ||
| Register | Klasseselskap Bureau Veritas | ||
| Registerhavn | Mariehamn (1980–1990) Vaasa (1990–1993) Tallinn (1993–1994) | ||
| Rederi | Operatør Viking Line (1980–1990) Silja Line (1990–1991) Wasa Line (1991–1992) Estline (1993–1994) | ||
| Status | Skipsvrak | ||
| Kjølstrekking | 18. oktober 1979 | ||
| Sjøsatt | 26. april 1980 | ||
| Gudmor | Anna Johansson | ||
| Døpt | 26. april 1980 | ||
| Jomfrutur | 5. juli 1980 | ||
| Forlist | 28. september 1994 | ||
| Skrog | Isklasse 1 A | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrog | Isklasse 1 A | ||
| Lengde | Som bygget: LOA: 155,40 m (510 ft) LPP: 137,40 m (451 ft) Med påbygd «andehale»: LOA: 157,43 m (517 ft) | ||
| Bredde | 24,60 m (81 ft) Bredde i riss 24,20 m (79 ft) | ||
| Dypgående | 5,57 m (18 ft) Dybde i riss 13,40 m (44 ft) | ||
| Toppfart | 21 kn (39 km/t) | ||
| Hovedmaskin | 4 x MAN 8 LV 40/45 dieselmotorer Hjelpemaskin 4 x Burmeister & Wain 6S 28LH-4 dieselgeneratorer Fremdrift 2 x KaMeWa 13292/4 skrupropeller 2 x KaMeWa sidepropeller forut | ||
| Ytelse | Hovedmaskin 17 652 kW (totalt) Hjelpemaskin 4 416 kW (totalt) Fremdrift 1 390 kW (totalt) | ||
| Tonnasje | 15 598 BRT 8 394 NRT | ||
| Lasteevne | 2 975 DWT | ||
| Passasjerer | 2 000 pax (maks.) 505 lugarer 1 174 køyer | ||
| Kjøretøy | 460 PBE (maks.) 370 PBE og 45 lastebiler (alternativt) | ||
| Mannskap | 150 crew (maks.) 107 lugarer 187 køyer | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
I 1990 ble fergen chartret til ut det finske ferge- og konkurrentselskapet Silja Line som omdøpte fergen til «Silja Star» og som satte ferga inn i rutetrafikk på den samme ruten som hun opererte for Viking Line som «Viking Sally». I 1991 ble fergen solgt til Wasa Line som hadde omdøpt fergen til «Wasa King» året før. Wasa Line satte fergen inn i rutetrafikk på ruten Vasa–Umeå. Fergen trafikkerte også ruten Vasa–Sundsvall sommeren 1991 før hun ble lagt i opplag i Vasa i 1992.[1]
I 1993 ble fergen solgt til Estline som omdøpte fergen til «Estonia», og som satte fergen inn i ruten Tallinn–Stockholm som den største og mest moderne bil- og passasjerfergen som seilte under estisk flagg.
Natt til den 28. september 1994 forliste «Estonia» under en liten til full storm i Østersjøen da fergen var på vei fra Tallinn til Stockholm. Av de 989 passasjerene om bord, mistet 852 mennesker livet som følge av forliset, og bare 137 mennesker overlevde katastrofen. «Estonia»-forliset er regnet som en av Europas verste skipsforlis i fredstid etter andre verdenskrig.
Historie rediger
Konstruksjon rediger
11. september 1979 kontraherte Rederiaktiebolaget Sally (finsk rederi og eierselskap i Viking Line-konsortiet) med det vesttyske verftet Jos. L. Meyer i Papenburg om bygging av en stor og moderne bil- og passasjerferge. Fergen ble kjølstrukket 18. oktober 1979 ved Papenburg-verftet og fikk verftets byggnummer 590.[1]
26. april 1980 ble fergen døpt «Viking Sally» av sin gudmor Anna Johansson og sjøsatt med bredsiden til fra beddingen sin ved Papenburg-verftet. Hun ble overlevert til Rederiaktiebolaget Sally og Viking Line den 29. juni 1980. Videre forlot ferga byggeverftet med kurs hjemover til Mariehamn i Finland, hvor hun kom frem 2. juli 1980.[1]
Tjeneste historikk rediger
«Viking Sally» (1980–1990) rediger
5. juli 1980 ble «Viking Sally» satt inn i rutetrafikk for Viking Line på rutene Stockholm–Mariehamn–Åbo og Kapellskär–Mariehamn–Nådendal. Den 25. oktober 1982 grunnstøtte ferga i Åbo, og grunnstøtte også nord for Föglö i den ålandske skjærgården 23. mai 1984. Sistnevnte lyktes ferga å komme seg løs for egen maskin. Da «Viking Sally» var ferdig losset av last og passasjerer, dro ferga videre til det finske verftet Valmet Oy i Nordsjö i Helsingfors for reparasjoner. Hun kom tilbake i rutetrafikk den 27. mai 1984.[1]
4. februar 1985 klarte «Viking Sally» å sette seg fast i isen ved øya og fyrstasjonen Tjärven i Åland. Fergen fikk assistanse av isbryteren «Ymer». Den 2. april 1985 fikk hun problemer med den ene propellen og ble sendt til verft for reparasjon. Hun var tilbake i rutetrafikk 4. april 1985. Senere samme måned fra 21. april til 6. april var «Viking Sally» på verkstedopphold ved Valmet Oy i Nordsjö i Helsingfors, hvor hun ble påbygget med en såkalt «andehale» på 4,30 meter. Denne forlenget akterskipet med 1,57 meter.[1]
10. juli 1986 ble en passasjer myrdet i lugaren sin om bord på «Viking Sally». Året etter ble et annet mord og et drapsforsøk funnet sted ute på soldekket / helikopterdekket i nærheten av skorsteinen natt til 27. juli 1987.[2]
I oktober 1987 gikk Rederiaktiebolaget Sally ut av Viking Line-konsortiet. Fergen ble da chartret ut på «bareboat»-certeparti til Rederiaktiebolaget Slite – et annet finsk rederi i Viking Line-konsortiet. 5. november 1988 gikk «Viking Sally» på grunn sør for Furusund i Sverige. Under grunnstøtingen fikk fergen påtatt store skader på begge skrupropellene akterut idet hun var under søk og redning etter en sjømann som var i havsnød. Dagen etter kom «Viking Sally» frem under slep til Stockholm hvor hun losset av passasjerer, videre ble ferga slept til det svenske verftet Finnboda Varv i Stockholm for reparasjon. Ferga var tilbake i rutetrafikk 9. desember 1988.[1]
21. desember 1988 ble «Viking Sally» solgt til det finske selskapet EFFOA i Helsingfors, som chartret ferga på «bareboat»-charter til Rederiaktiebolaget Slite frem til våren 1990. 15. desember 1989 ble ferga solgt til det finske eierselskapet p/r Viking Sally i Mariehamn, og ble samme dag videresolgt til det finske eierselskapet p/r Wasa King som også var hjemmehørende i Mariehamn.[1]
«Silja Star» (1990–1990) rediger
I april 1990 ble ferga chartret ut til konkurrenten Silja Line i Helsingfors som omdøpte ferga til «Silja Star». Fra 20. april til 18. november 1990 trafikkerte ferga den samme ruten hun gjorde under Viking Line som «Viking Sally» på ruten mellom Stockholm–Mariehamn–Åbo.[1]
«Wasa King» (1990–1993) rediger
29. november 1990 ble fergen omdøpt til «Wasa King» og ankom Vasa for første gang 12. februar 1991. Ferga ble satt inn i rutetrafikk for Wasa Line på ruten mellom Vasa i Finland og Umeå i Sverige fra 15. februar 1991. Sommersesongen 1991 i perioden juni til august trafikkerte hun ruten Vasa–Sundsvall. Den 27. desember 1991 ble «Wasa King» registrert under det finske eierselskapet Effdo 2 Oy. Fra 4. november 1992 ble ferga overført videre og registrert under det finske eierselskapet Oy Wasa Line Ab i Vasa. Fergen ble tatt ut av rutetrafikk og lagt opp i opplag i Vasa den 30. desember 1992.[1]
«Estonia» (1993–1994) rediger
5. januar 1993 ble «Wasa King» solgt til det svenskeide estiske statseide rederiselskapet Estonian Shipping Company (Nordström & Thulin) i Stockholm. Fergen ble registrert under det estiske eierselskapet E.Liini AS i Tallinn og det Kypros-registrerte rederiselskapet Estline Marine Company Ltd. i Nikosia, som i sin tur chartret ferga ut til fergeselskapet Estline Ab for å seile under estisk flagg på ruten mellom Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige. 12. januar 1993 ble fergen overlevert til sine nye eiere som omdøpte ferga til «Estonia».
Etter oppløsningen av Sovjetunionen og jernteppets fall, ble det enklere å reise mellom de nordiske landene og de baltiske statene. Den første overfarten mellom Tallinn og Stockholm fant sted 1. februar 1993. Rutetrafikken pågikk med avganger annenhver dag fra henholdsvis Tallinn og Stockholm. Fergen ble benyttet i hovedsak av svensker og estere, men også av mange nordmenn. MS «Estonia» var den største og mest moderne fergen som seilte under estisk flagg.
Forliset rediger
Utdypende artikkel: «Estonia»-forliset
Natt til 28. september 1994 navigerte «Estonia» gjennom det opprørte havet i Østersjøen da hun var på rute fra Tallinn til Stockholm med 989 passasjerer om bord. Været var dårlig, med en vind på 20–25 m/s og 6–10 meter høye bølger. Noen meldte om 15 meter høye bølger og vind på over 30 m/s. I motsetning til andre ferger på ruter i Østersjøen, gikk hun for full fart mot bølgene som følge av forsinkelser ved avgang Tallinn. Rundt etter midnatt kunne en høre to kraftige smell, like etter begynte fergen å få en slagside mot styrbord. Etter bare minutter kantret hun over og sank med akterenden først og med bunnen i været. Av de 989 passasjerene om bord, mistet 852 mennesker livet som følge av forliset, og bare 137 mennesker overlevde katastrofen.
Årsaken til katastrofen er ennå ikke fullstendig forklart. Ulike eksperter har utelukket muligheten for strukturelle feil fra byggeverftet Jos. L. Meyer (i dag Meyer Werft) når det gjelder konstruksjonen av ferga. Saken ble endelig avsluttet sommeren 2019 da en fransk domstol slo fast at verftet ikke var ansvarlig for store strukturelle feil på «Viking Sally».[3]
Havarikommisjonens rapport publisert i 1997 fastslo at den direkte årsaken til forliset var svikt i låsene på baugvisiret som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da baugvisiret brakk løs fra ferga dro den med seg baugrampen som dekket for åpningen til bildekket bak baugvisiret. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket som destabiliserte ferga og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at ferga kantret og sank.[4] Det er fortsatt ubesvarte spørsmål om «Estonia»-forliset etter at ferga sank i 1994. Vraket er beskyttet som gravplass i henhold til finsk, svensk og estisk lov.[5]
Fergen rediger
Dekk og fasiliteter rediger
MS «Estonia» hadde ti dekk (med unntak av "dekk 10" som var styrehustaket og skorsteinsdekket) nummerert fra laveste (dekk 0) til høyeste (dekk 9) hvorav syv av disse var tilgjengelige for passasjerer. Dekk og fasiliteter er hentet ut ifra brosjyrer fra Viking Line da ferga het «Viking Sally»:
| Nr. | Dekk | Fasiliteter |
|---|---|---|
| 9 | Brodekk | Bro, ventilasjonsdekk, soldekk og helikopterdekk |
| 8 | Båtdekk | Observasjonsdekk, soldekk og mannskaplugarer |
| 7 | Promenadedekk | Soldekk og mannskapslugarer |
| 6 | Restaurantdekk | Passasjerlugarer, matsal, À la carte-restaurant og bar |
| 5 | Entré- og kafeteriadekk | Passasjerlugarer, ankomsthallen, sittesalong og kafeteria |
| 4 | Konferansedekk | Passasjerlugarer, informasjonsservice for lugarpassasjerer, konferanseavdeling, nattklubb og kino |
| 3 | Bil- og rampedekk | Bildekk, bilrampe forut og bilrampe akterut |
| 2 | Bildekk | Bildekk |
| 1 | Mellomdekk | Maskinrom, passasjerlugarer, innendørs svømmebasseng, sauna og konferanserom |
| 0 | Tankdekk | Maskinrom, bunkerstanker, ballasttanker, ferskvannstanker m.m. |
Tekniske spesifikasjoner rediger
Størrelse og dimensjoner rediger
MS «Estonia» hadde en brutto(register)tonnasje på 15 598 BRT, en netto(register)tonnasje på 8 394 NRT og en dødvekttonnasje på 2 975 TDW.[6]
Fergen målte en største lengde (LOA) på 155,40 meter (510 fot) og en lengde mellom perpendikulærene (LPP) på 137,40 meter (451 fot). Etter at fergen ble påbygd med en såkalt «andehale» på akterskipet i 1985, fikk hun en ny LOA på 157,43 meter (517 fot). Fergens største bredde målte 24,60 meter (81 fot), mens fergens bredde i riss målte 24,20 meter (79 fot). Dypgående stakk fergen 5,567 meter (18 fot) under vannlinjen (lastet på sommermerket), mens fergens dybde i riss (målt fra underkant av hoveddekksplaten til overkant av kjølplaten) målte 13,40 meter (44 fot).[6]
Kapasiteter rediger
MS «Estonia» hadde en maksimal passasjerkapasitet på 2 000 passasjerer, en passasjerlugarkapasitet på 505 passasjerlugarer og en køyekapasitet på 1 174 køyer. Den maksimale kjøretøyskapasiteten var på 460 personbiler, alternativt kunne fergen laste 370 personbiler og 45 lastebiler.[6]
Maskin og fremdrift rediger
Hovedmaskineriet på «Estonia» besto av fire MAN 8 LV 40/45 dieselmotorer, hver med ytelse på 4 400 kW (totalt 17 652 kW) som ga ferga en toppfart på 21 knop (39 km/t).[1] Hjelpemaskineriet besto av fire Burmeister & Wain 6S 28LH-4 dieselgeneratorer, hver med ytelse på 1 104 kW (totalt 4 416 kW).[6]
Fremdriften ble besørget av to ror, to KaMeWa 13292/4 skrupropeller (hver med en diameter på 4000 millimeter) og to KaMeWa sidepropeller forut; én med ytelse på 800 kW og én på 590 kW.[6]
Klassifikasjon og sjøforsikring rediger
MS «Estonia» var klasset i det internasjonale klassifikasjonsselskapet Bureau Veritas (BV) i Paris og hadde følgende klassenotasjon: ✠ 1 3/3 E + Deep Sea Ice Class 1A Car / Passenger Ferry.[6]
MS «Estonia» var også sjøforsikret i det internasjonale sjøforsikringsselskapet Assuranceforeningen Skuld i Oslo.[7]
Galleri rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j k «M/S VIKING SALLY (1980)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. juli 2023.
- ^ «The Cursed Ship and the Murders». True Crime Edition (engelsk). 2. juli 2021. Besøkt 3. juli 2023.
- ^ «French court rejects damages claim over 1994 Estonia ferry disaster». www.baltictimes.com. Besøkt 3. juli 2023.
- ^ Slutrapport om MS ESTONIAs förlisningden 28 september 1994 (svensk oversettelse)
- ^ Niklas Eriksson (24. september 2019). «Tyskt fartyg tros ha brutit förseglingen kring Estonia». Aftonbladet (svensk). Besøkt 24. september 2019.
- ^ a b c d e f «Wasa King». vasabatarna.se. Besøkt 3. juli 2023.
- ^ «28. september 1994». 29. november 2018. Besøkt 3. juli 2023.
Eksterne lenker rediger
- (en) Estonia (ship, 1980) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) M/S Estonia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) MS «Estonia» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
