Møvik fort

tysk og senere norsk kystfort, kanonmuseum

Møvik fort (tysk: Marine Artillerie Batterie 6./502 Vara) var et tysk og senere norsk kystfort i Kristiansand bygget under andre verdenskrig. Kystfortet ligger i området Kroodden/Møvig i bydelen Vågsbygd, åtte km sørvest for Kristiansand sentrum. Fortet ble anlagt fra 1941 til 1944 av tyske Kriegsmarine og var sammen med fire andre marinekystbatterier en del av Artillerigruppe Kristiansand. Det tyske navnet på anlegget var «Batterie Vara». Batteriet ble oppkalt etter Generalmajor der Marinepioniere Felix Vara. Felix Vara ble drept utenfor Alderney i Den engelske kanal 3. november 1941.

Møvik fort
Kanonen på Batterie Vara.
StedVågsbygd
KommuneKristiansand
LandNorge
Opprettet1944
Kanoner
Kanoner38 cm S.K. C/34
Antall3
Kaliber38 centimeter
Skuddvidde42 000 meter, 55 000 meter
Kart
Møvik fort
58°05′31″N 7°58′06″Ø

Flere andre tyske kystfort ble oppkalt etter falne offiserer, eksempelvis Batterie DietlEngeløya i Steigen samt «Batterie Lindemann» og «Batterie Todt» i Frankrike.

Strategien bak anlegget rediger

Møvik fort på norsk side var sammen med et søsterbatteri i Hanstholm i Danmark anlagt for å sperre Skagerrak og sjøveien til Øst-Norge, Kattegat, Østersjøen og Baltikum for allierte sjøstridskrefter. I luftlinje er det 126 km fra Møvig til Hanstholm. Kun et felt, ti nautiske mil bredt, midt i Skagerrak kunne ikke dekkes av kanonene på disse anleggene. Dette feltet ble derfor minelagt.

Adolf Hitler gikk personlig inn for sperrestrategien og beslutningen om Hanstholmanlegget ble tatt allerede i mai 1940. I mai 1941 var to av Hanstholmkanonene på plass og på norsk side var forberedende arbeider startet.

Kanonene rediger

Fortet har fire store kanonstillinger med bunker, en intakt kanon, to tomme kanonbrønner og en tom kasematt. Kanonen som er intakt er en av opprinnelig tre 38 cm Krupp skipskanoner på fortet, og skal være den eneste gjenværende 38 cm SK C/34-kanon i verden[1]. Betegnelsen 38 cm SK C/34, angir diameter på kanonrøret, til 38 cm. SK er den tyske forkortelsen for Schiffskanone, men det kan hende at SK står for Schnellladekanone (hurtigladende kanon) . C betyr Construktionsjahr, som er 1934, og angir kanonens konstruksjonsår. Typen ble utviklet for slagskip og fantes også på «Bismarck» og «Tirpitz». Kanonen har en totalvekt på 337 tonn. Av dette utgjør løpet alene 110 tonn. Det er 19,76 meter langt. Kanonen er produsert av Fried. Krupp i Essen i 1940 og har serienr 79.

De to første kanonene ble prøveskutt på Møvik 12. mai 1942. Den tredje stod klar i november. 17. juni 1943 skjedde den første batteriskytingen med tre kanoner. Skuddvidden med standard granat som veide 800 kg, var 42 000 meter. Med Siegfried-granat (500 kg) økte den til 55 000 meter. Den fjerde kanonen (kanon 1) kom aldri på plass.

Hvor det ble av løpet er ukjent. Noen tror det gikk ned med et skip mot slutten av krigen, mens Møvik fort antar at løpet ikke forlot Tyskland[2]

Luftvern og landforsvar rediger

Luftvernet ble ivaretatt av et tungt luftvernbatteri med fire 8,8 cm luftverkanoner. Dette lå på Møvikknatten, en høyde like vest for hovedkanonene. I tillegg fantes det ca. 20 lette luftvernkanoner i ulike kalibre rundt omkring på fortsområdet. Landforsvaret var svært omfattende og ble bygget ut langs en nesten to kilometer lang linje rundt fortet, fra sjø til sjø. Kjernepunktene i forsvarslinja var flere minefelt og 12 større, bombesikre fjellanlegg med innlagt drikkevann og sengeplass for soldater. Via løpegraver var fjellanleggene forbundet med maskingeværstillinger. Til forsterkning av landforsvaret ble det også bygget et tyvetalls ringvernbunkere (Ringstand) for maskingevær og bombekaster, to tyngre maskingeværbunkere (type R105 og R620) og to bunkere for panservernkanoner. Disse forsvarsverkene kan betraktes i terrenget i dag.

Etterkrigstid rediger

Møvik fort gikk fra 5. oktober 1946 inn i Kystartilleribrigade Sør. I 1953 ble det en del av Kristiansand festning. 20. april 1959 ble fortet nedlagt og to av kanonene samt fundamentet til den fjerde (som aldri fikk løp) gikk til opphugging. På 50-tallet og utover på 60-tallet hadde Luftforsvaret en radarstasjon i det atomsikre anlegget på Sandviktoppen ovenfor Møvik. Etter omfattende oppussingsarbeider i 1987 og 1988 av Sørlandets sjøforsvarsdistrikt og i 1991 og 1992 av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik, ble deler av fortet åpnet for publikum i 1993.[3]

Nåtid rediger

Møvik fort/Kanonmuséet «Batterie Vara» drives av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik. Kanonmuseet har siden 1. januar 2012 vært en del av Vest-Agder-museet. Fortet ble fredet i mars 2012. 38-centimeter kanonen på fortet er verdens nest største gjenværende kanon. De største gjenværende kanonene (4 stk), kalt «Adolf», er plassert på Trondenes fort utenfor Harstad. Kanonen er sjelden i europeisk sammenheng, da den etter et omfattende restaureringsarbeid er i kjørbar stand. Teknisk utstyr er hentet fra øvrige brønner på Møvik og fra Trondenes fort, slik at kanonen fremstår i tilnærmet opprinnelig stand innvendig. I det militærhistoriske landskapet rundt kanonen sees en rekke byggverk og bunkertyper som er sjeldne i internasjonal sammenheng, og som understreker den betydning dette omfattende festningsverket en gang ble tillagt. Skytset har blitt pusset opp i originalfargene for første gang siden kystfestningen på Møvig ble nedlagt i 1952 og stod ferdig i 2019.

Se også rediger

Referanser rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger