Möngke Khan (mongolsk: ᠮᠥᠩᠬᠡ; født 1209, død 1259 ved Diaoyu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259.

Möngke Khan
Født11. jan. 1209Rediger på Wikidata
Mongolriket
Død11. aug. 1259Rediger på Wikidata (50 år)
Diaoyu Fortress (Southern Song dynasty, Hezhou)
BeskjeftigelseKhan Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle
6 oppføringer
Qutuqtai Khatun
Yesuder Khatun
Chubei
Huolicha
Oghul-Khoimish
Qutai qatun
FarTuluj[1]
MorSorghagthani Beki
Søsken
10 oppføringer
Dumugan
Yesubuhua
Kublai-khan
Hülegü
Ariq Böke
Qutuqtu
Bochuo
Moge
Suigedu
Xuebietai
Barn
7 oppføringer
Baltu
Asutai
Urüng Tash[1]
Shireki
Bayalun
Shirin
Bichihe
NasjonalitetMongolriket
GravlagtBurkhan Khaldun

Audiens hos Möngke, fra Tarikh-i Jahangushay-i Juvaini

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Möngke var sønn av Tolui, sønnesønn av Djenghis Khan, bror til Khubilai Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Han var en av prinsene som tok del i mongolenes store felttog i Europa (1236–41). Da slo han ned kumanene (kiptsjakene, polovetserne) ved Volga ved å ta til fange deres khan, Bachman.[trenger referanse]

Storkhan rediger

Möngke ble i 1251 overraskende og under kuppartede former valgt til storkhan (kaghan) under en kurultai som ble sammenkalt av hans nevøer Batu og Berke etter den forrige storkhan Güyüks død.[trenger referanse] Et motkupp av tilhengerne av en annen gren av Djengis Khans slekt, som utgikk fra Möngkes onkel Ögedei, mislyktes. Ögedeis enke ble så sydd inn i en skinnsekk og druknet i en elv for å statuere et eksempel.

 
Mongolenes rike på Möngkes tid

Möngke fortsatte Djengis khans politiske ekspansjonsprogram ved selv å lede krigstog mot Kina og Indokina og sende en annen hær under sin bror Hülegü mot kalifatet.

Möngke fikk dysenteri under sitt kinesiske felttog og døde i 1259.[trenger referanse] Han ble etterfulgt som storthan av sin bror Khubilai khan.

Referanser rediger

  1. ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • J. A. Boyle: Genghis Khan: The History of the World Conqueror, Manchester 1997 (oversettelse av Ata-Malik Juvaynis tekst)
  • J. A. Boyle: The successors of Genghis Khan. New York/London 1971 (Rashid ed Dins tekst)
  • F. Schmieder: Kunde von den Mongolen, Sigmaringen 1997 (Johannes de Plano Carpinis tekst)
  • Manfred Taube (utg.): Geheime Geschichte der Mongolen, Leipzig, Weimar 1989
  • Rene Grousset: Die Steppenvölker, Essen 1975