Målstyring
Målstyring (eng Management by objectives) er en teori om bedriftsledelse formulert av George Odiorne tidlig på femtitallet og popularisert av Peter Drucker på 1950-tallet og allment kjent i tiårene etter. Ifølge målstyring skal ledelsen fastsette et mål for virksomheten først, og så skal en bestemme passende virkemidler deretter.
Målstyring består av tre trinn:[1][2]
- Klargjøre organisasjonens mål og hvem som har ansvar for realiseringen av dem
- Kartlegging og tallfesting av om målene nås og faktorer som påvirker dette
- Bruk av kunnskap om oppnådde resultater i videre ledelse
Det motsatte prinsipp er regelstyring, som vil si at en først fastsetter er regel og så behandler saker i henhold til denne. Tilhengere av målstyring kritiserer regelstyring for kun å være opptatt av prosedyren og at reglene følges istedenfor å se konsekvensene.
Målstyring i offentlig sektor i Norge rediger
Målstyring er forbundet med reformbølgen New Public Management, og har vært en sentral forvaltningspolitisk teknikk fra og med Brundtland-regjeringens fornyelsesprogram på 1980-tallet.[2] I offentlig sektor ble målstyring innført som prinsipp i forvaltningen i 1987, da alle statlige organisasjoner ble pålagt å ha en virksomhetsplan fra 1990, med overordnede mål, spesifiserte mål, spesifisert ansvar for å innfri målene, mekanismer for rapportering av resultater, samt belønning og straff.[3] Det er blitt stilt spørsmål ved resultatene, ettersom det førte til et ekstra lag med retorikk over et ellers uforandret system av byråkratisk regelstyring.
Målstyring er et sentralt begrep i Reform 94, som er læreplanen for videregående skole fra 1994.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Østerud, Øyvind, red. (2007). Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-15-01197-4.
- ^ a b Christensen, Tom; Egeberg, Morten; Larsen, Helge O.; Lægreid, Per; Roness, Paul G. (2010). Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 73–74. ISBN 978-82-15-01620-7.
- ^ Christensen, Tom; Lægreid, Per; Roness, Paul G.; Røvik, Kjell Arne (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. s. 110–111. ISBN 978-82-15-01454-8.