Målenivå

Målenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne. Den statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.

Det skilles mellom fire målenivåer:

1. nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms = _ _ _ ).
2. ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.
3. intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°).
4. skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).

Hvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.

Dersom variabelen kun har to verdier er den en boolsk variabel (dikotom variabel) og faller utenom dette klassifiseringssystemet.