Lysosom
Lysosom (granulae) er en organelle som inneholder enzymer og som bryter ned organiske stoffer i cellen. Lysosomer finnes hovedsakelig i dyreceller.[1] Hos planter kan plantenes vakuoler fungere som lysosomer. Lysosomer ble oppdaget av den belgiske cytologen Christian de Duve i 1949. Lysosomene er avgjørende for fornyelsen og overlevelsen av menneskekroppen. Enkelte medisiner/hormoner som kortison virker stabiliserende på vevet ved at de reduserer lysosomets tendens til å sprekke og sende ut enzymene.[2]
Funksjon rediger
Lysosomer bryter ned cellulært avfall, skadde makromolekyler og skadde organceller. v.h.a. en prosess kalt autofagi får lysosomet levert til seg "søppel" til degradering. Næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner brytes ned til mindre byggesteiner. Også døde og skadede celler i kroppen blir brutt ned i lysosomet før de eventuelt blir byttet ut med nye. Lysosomet er cellens selvødeleggelsesverktøy som ødelegger cellen når den fungerer dårlig og bør skiftes ut. Cellens egne lysosomer vil til slutt bryte ned sine egne enzymer.
Oppbygning rediger
Lysosomer er små, væskefylte sekker inne i cellene. De inneholder en sterk syrlig løsning og rundt 40 enzymer som bryter ned både fremmede stoffer og cellens egne strukturer. Den bryter imidlertid ikke ned sin egen cellevegg, noe som forskere fortsatt forundrer seg over. En celle kan ha flere lysosomer, vanligvis jevnt fordelt utover.
De viktigste enzymene er:
- Lipase
- Carbohydrase
- Protease
- Nuklease
Referanser rediger
- ^ BSCB. «British Society for Cell Biology».
- ^ Halvor Aarnes (3. mars 2000). «Botanisk og plantefysiologisk leksikon».