Lysandra
Lysandra (gresk: Λυσάνδρα; i betydningen «Befrier» eller «Frigjører»; levde på 200-tallet f.Kr.) var en prinsesse av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Hun var datter av Ptolemaios I Soter og Eurydike.[1] Gjennom sitt første ekteskap ble hun dronning av Makedonia og med sitt andre var hun utsett til å bli dronning av Trakia.
| Lysandra Dronning av Makedonia | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ukjent ptolemeiske Egypt | ||
| Død | Ukjent | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat  | ||
| Ektefelle | 1) Aleksander V 2) Agathokles | ||
| Far | Ptolemaios I av Egypt | ||
| Mor | Eurydike av Egypt | ||
| Søsken | 6 oppføringer
| ||
| Barn | Flere barn med Agathokles, navn ukjent | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia Ptolemeiske kongedømme | ||
| Annet navn | Λυσάνδρα | ||
Liv rediger
Gift første gang rediger
Det er ikke kjent når Lysandra ble født og heller ikke finnes det noen informasjon om hennes første år. Hun ble giftet bort til Aleksander V en gang på høsten 297 f.Kr. Aleksander, som var hennes fetter på morssiden, var den tredje og yngste sønnen til Kassandros, konge av Makedonia, og Thessalonike, en halvsøster av Aleksander den store.
Aleksander styrte som konge av Makedonia sammen med sin bror Antipatros II fra 297 til 294 f.Kr. Da Antipatros myrdet deres mor og forviste ham fra tronen, forsøkte Aleksander å få hjelp fra både Pyrrhos, konge i Epirus, og fra Demetrios I Poliorketes (sønn av Antigonos, en annen av Aleksander den stores etterfølgere). I henhold til Plutark kom det til uenigheter mellom Aleksander V og Demetrios, og Aleksander ble drept sommeren 294 f.Kr. da han kom ubevæpnet til et middagsselskap.[2] Det synes ikke som om Aleksander V og Lysandra fikk barn sammen.[3]
Gift andre gang rediger
Etter Aleksanders død, giftet Lysandra seg med en annen fetter på morssiden, Agathokles, sønn og arving av Lysimakhos (en annen av Aleksander den stores generaler) og Nikaia av Makedonia.[4]
Det andre ekteskapet ble inngått, ifølge Pausanias, etter at Lysimakhos hadde kommet tilbake fra sin krigføring mot getere i nord i 291 f.Kr. Dette ekteskapet var antagelig langt mer tilfredsstillende for Lysandra. Agathokles var en populær fyrste og hun fikk flere barn med ham. Den hjemlige situasjonen ved hoffet i Trakia var derimot kompleks. Den aldrende Lysimakhos var gift for tredje gang med Arsinoe fra ptolemeiske Egypt. Hun var søster av Lysandra, og mislikte at hennes barn sto bak den førstefødte sønn Agathokles som arvinger til tronen. Samtidig dukket deres felles bror opp, Ptolemaios Keraunos, landsforvist fra Egypt, og søkte tilflukt ved hoffet til Lysimakhos.[5] Hendelsene som fulgte tyder på at søstrene ikke var venner, men heller rivaliserende fiender. Når Agathokles etterfulgte sin far, ville det innebære at Arsinoe og hennes tre sønner ville bli underlagt sin halvsøster Lysandra. Arsinoe begynte å baktale Agathokles overfor Lysimakhos og til sist ble han overbevist om at sønnen hadde forræderske hensikter og fikk ham kastet i fengsel. Mens Agathokles satt fengslet ble han drept i 284 f.Kr., og det ble hevdet at det var Keraunos som sto bak.
Etter Agathokles' død rediger
Da Agathokles var populær blant folket mens faren Lysimakhos var mislikt grunnet høye skatter og stadige krigføringer, brøt det ut opprør i landet. Lysandra tok med seg hennes og Agathokles’ barn, foruten også Agathokles' halvbror Aleksander. De reiste østover til Babylon og søkte tilflukt hos Selevkos I Nikator, konge av Selevkideriket. Han var en tidligere alliert, men nå rival og fiende av Lysimakhos. Selevkos grep anledningen til å samle hæren og marsjere mot Lysimakhos, invaderte Anatolia og beseiret sin rival i slaget ved Korupedion i Lydia i 281 f.Kr.. Detaljene fra slaget er få, men utfallet er klart: Lysimakhos falt i slaget, og Selevkos var da den eneste gjenværende av Aleksander den stores samtidige. Han hersket nå over bortimot det samme riket som Aleksander den store, med unntak av Egypt, Makedonia og det greske fastlandet. Agathokles' bror Aleksander tok seg av Lysimakhos’ lik og gravla det i Lysimakia.
Fra et uttrykk hos Pausanias synes det som om Lysandra på denne fulgte Selevkos, og at hun hadde en viss innflytelse. Derimot levde ikke Selevkos særlig lenge. Han hadde knapt krysset inn i trakiske Khersonesos, halvøya som i dag heter Gallipoli, før han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos i nærheten av byen Lysimakia i september samme år. I forvirringen som fulgte hans død forsvant også Lysandra. Noen få måneder etter hans død er det ingen flere nedtegnelser om henne eller hennes barn.[3][6]
Referanser rediger
- ^ Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3
- ^ Plutark: Demetrius 906, a. b
- ^ a b «Lysandra», Ptolemaic Dynasty ved Chris Bannett
- ^ Georgios Synkellos: Ekloge chronographias; Eusebius: Chronicon, s. 231; Pausanias: Description of Greece, i. 9; Plutark: Parallel Lives, «Demetrius», 31
- ^ Rickard, J. (2007): Lysimachus (c.360-281 BC)
- ^ Pausanias, i. 10
Litteratur rediger
- Smith, William (red.) (1867): «Lysandra» Arkivert 1. januar 2006 hos Wayback Machine. i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston