Lykkefugl
Lykkefugl (russisk: пти́ца сча́стья) eller sponfugl er en tradisjonell nordrussisk trefigur, en hengande uro i form av en fugl. Lykkefuglen stammer fra kysten av Kvitesjøen og Barentshavet. Det var vanlig at lykkefuglen hang i hjemmet som vern om familien. Varmen fra komfyren får fuglen til å bevege seg.
Fuglen ble laget av rått trevirke, uten bruk av lim eller bindemiddel. En skar ut tynne spon til vinger og hale til fuglen og deretter en spesiell metode for å spre og bøye dem. Denne metoden nyttes også i annet nordrussisk trearbeid. Fuglen blir vanligvis laget av furu, gran, sibirfuru eller osp.
Fuglens vinger og hale har bølget fjærdrakt av tynne spon skåret ut i et stykke av friskt treverk.
Lykkefugler i Norge rediger
Lykkefuglen er kjent fra Norge der russiske krigsfanger under andre verdskrig kunne gi dem i gave til nordmenn, ofte som takk for hjelp og/eller gaver.[1]
De kunne kalles sponfugler eller treflisfugler. I Russland er disse fuglene kalt lykkefugler etter et gammelt sagn, og de har siden middelalderen symbolisert lykke i Russland. Det russiske ordet for lykkefugl er «Ptitsa stsjastja». Vi kan tenke oss at de sovjetiske krigsfangene i Norge tenkte mye på fred og fredsfugler da disse fuglene ble laget. Mange nordmenn fikk slike vakre fuglegaver fra de russiske fangene i løpet av krigsårene i Norge. [2]
Palatiamonumentet på Lindesnes har form som en stilisert lykkefugl. Monumentet ble reist i 1997 til minne om forliset av det tyske fangeskipet Palatia som var på vei fra Stettin til Norge lastet med sovjetiske krigsfanger.[3]
Referanser rediger
- ^ Digitaltmuseum.no
- ^ Kulturminnedagane 2020 - «Russarstegen og dei russiske fangane» - Øygarden kommune, arkivert fra originalen on 2021-10-05, https://web.archive.org/web/20211005115544/https://www.oygarden.kommune.no/Kalender/CalendarEvent.aspx?Id=256&MId1=7, besøkt 2021-10-01
- ^ Magne Haugland (2012). «70-års markering av«Palatia»-tragedien» (PDF). egde. s. 20.