Lyder Sagens gate 10
Lyder Sagens gate 10 er en villa på Fagerborg i Oslo, nær Stensparken. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Sigrid Undset (1882–1949) bodde i andre etasje i årene 1886–1890. Hun syntes vinduene i huset så ut som øyne med hevede øyebryn.[1][2]
| Lyder Sagens gate 10 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Lyder Sagens gate 10 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Fagerborg | ||
| Område | Bydel St. Hanshaugen | ||
| Sted | Oslo | ||
Hva kom det av at det baketter alltid stod for henne som om de årene de bodde i «Lydersagen» var hennes egentlige barndom? De bodde der bare fire år, men i erindringen fylte de opp sånn, så denne tiden syntes lengre enn hele tiden før og alle årene baketter tilsammen. Og ingen av de andre stedene der de hadde levd, og ingen steder hvor de kom til å bo siden, var hjemme på samme måte
Sigrid Undset i Elleve år
Sigrid Undset var født i Kalundborg i Danmark, og flyttet to år gammel til Oslo hvor faren, arkeologen Ingvald Undset, arbeidet ved universitetet. Familien bodde på skiftende adresser rundt Stensparken: Hasselbakken, Lyder Sagens gate, Keysers gate, Stensgaten. Den unge Sigrid selv knyttet seg særlig til Lyder Sagens gate, kanskje fordi det var her hun lærte å lese, leke utendørs og erobre utearealene.
Ingvald Undset hadde etruskiske vaser hjemme hos seg fra sin tid i Italia. I en liten sarkofag lå det brente knokler og aske etter en etrusker, og dette samlet Sigrid Undsets mor i et silketørkle og gravla i hagen. Sigrid Undsets niese Charlotte Blindheim moret seg over at neppe noen av de forbipasserende ante at det lå en brent etrusker gravlagt i hagen til nr 10.[3]
I første etasje av nr 10 bodde organist Otto Winter-Hjelm med sin tyske kone Anna og deres mange barn. Ekteparet var så «ødsle og ufornuftige til å tro godt om folk», skriver Undset i Elleve år, og stilte aldri taktløse spørsmål om farens sykdom, noe hun ellers ble utsatt for av andre iblant. Datteren Clara Winter-Hjelm var bare ett år eldre enn Sigrid Undset[4] og den hun lekte mest med.
Huset og årene der er særlig skildret i Undsets selvbiografiske roman Elleve år (1934).
Huset er i privat eie som bolig, og det er ikke særskilt tilrettelagt for å minnes Undset. En statue av Undset, utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr i 1991, står i Stensparken.[5]
Referanser rediger
- ^ [1] Hilde Diesen: Dikterhus (s. 24)
- ^ «Sigrid - ei halv historie», oppveksten i tekst og bilder
- ^ Kristin Brandtsegg Johansen: Jeg har levd i dette landet i tusen år (s. 37), Kagge forlag, 2017, ISBN 978-82-489-2049-6
- ^ Familien Winter-Hjelm, folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad
- ^ Sigrid Undsets statue i Stensparken
Litteratur rediger
- Hilde Diesen. Dikterhus. Tell forlag, 1994 (bokhylla.no – fulltekst)
Eksterne lenker rediger
- (no) «Lyder Sagens gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- nrk.no, 27.5.2004 «På Sigrid Undsets Fagerborg»
- maihaugen.no Sigrid Undset, tidslinje