Luytens stjerne
Luytens stjerne, også kjent under betegnelsene GJ 273, LHS 33 og HIP 36208, er en rød dverg i stjernebildet Den lille hund som ligger omkring 12,36 lysår (3,79 parsec) unna Solen. Den har en tilsynelatende størrelsesklasse på 9,9 og er dermed altfor lyssvak til at vi kan se den med det blotte øye. Luytens stjerne er oppkalt etter Willem Jacob Luyten, som i samarbeid med Edwin G. Ebbighausen i 1935 var den første til å bestemme stjernens store egenbevegelse.[7]
| Luytens stjerne | |||
|---|---|---|---|
| Observasjonsdata Epoke J2000 | |||
| Stjernebilde | Den lille hund | ||
| Rektascensjon | 07t 27m 24,4991s [1] | ||
| Deklinasjon | +05° 13′ 32,827″ [1] | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | 9,872 [2] | ||
| Karakteristikk | |||
| Spektralklasse | M3.5V [3] | ||
| Fargeindeks U–B | 1,115 [2] | ||
| Fargeindeks B–V | 1,571 [2] | ||
| Variabelklasse | Ingen | ||
| Astrometri | |||
| Radialhastighet (Rv) | +18,2[4] km/s | ||
| Egenbevegelse (μ) | RA: +571,27[1] mas/år DEK: –3694,25[1] mas/år | ||
| Parallakse (π) | 263.76 ± 1.25 mas[3] | ||
| Avstand | 12,37 ± 0,06 ly (3,79 ± 0,02 pc) | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 11,94 [2] | ||
| Detaljer | |||
| Masse | 0,26[3] M☉ | ||
| Radius | 0,35[5] R☉ | ||
| Temperatur | 3 150 ± 100[6] K | ||
| Metallisitet | [Fe/H] = −0,16 ± 0,20[4] % | ||
| Andre betegnelser | |||
| GCTP1755, BD +05°1668, GJ 273, Gl 089-019, LHS 33, LTT 12021, LFT 527, Vys 17, HIP 36208. | |||
| Referansedatabaser | |||
| SIMBAD | «data». | ||
| Datakilder | |||
Stjernen har omtrent 25% av massen til Solen og 35% av Solens radius.[3][5] Luytens stjerne har den størst mulige massen som en rød dvergstjerne kan ha for å være helt konvektiv. Det vil si at mesteparten av, om ikke hele, stjernen danner en utvidet konveksjonssone.[8] Det forekommer derfor stort sett kun konveksjon i stjernen og strålingssonen er nærmest fraværende. Stjernen er av spektralklasse M3.5V,[3] hvor bokstaven «V» indikerer at dette er en lyssvak stjerne som befinner seg i hovedserien og som produserer energi ved at hydrogen i sentralområdet fusjonerer til helium. Rotasjonshastigheten[9] til Luytens stjerne er for lav til å bli målt nøyaktig, men den er ikke større enn 1 km/s.[10] Luytens stjerne har en effektiv temperatur på beskjedne 3 150 K i stjernens ytre kappe, og det er dette som gir den den karakteristiske rød-oransje fargen til en M-type-stjerne.[6][11]
For tiden beveger Luytens stjerne seg vekk fra vårt solsystem. Den kom nærmest for rundt 13 000 år siden, da den var i en avstand av omkring 3,67 parsec fra solsystemet.[12] Stjernen befinner seg for tiden 1,2 lysår fra Procyon, og dersom en hypotetisk planet gikk i bane rundt Luytens stjerne ville Procyon vært synlig som en lyssterk stjerne med en tilsynelatende størrelesklasse på -4,5 på nattehimmelen.[13] Dette tilsvarer Venus på sitt lyssterkeste sett fra jorden. Luytens stjerne og Procyon hadde sin minste avstand fra hverandre på cirka 1,12 lysår for rundt 600 år siden.[14] Vektorkomponentene for romhastigheten til Luytens stjerne er som følgende: [U, V, W] = [16, −66, −17] km/s.[14][15][16]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d Perryman, M. A. C. m. fl.. (1997), «The Hipparcos Catalogue», Astronomy & Astrophysics 323: L49–L52,
- ^ a b c d Koen, C. m. fl.. (juli 2002), «UBV(RI)C photometry of Hipparcos red stars», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 334 (1): 20−38, ,
- ^ a b c d e The One Hundred Nearest Stars, Research Consortium on Nearby Stars, 2009-01-01, arkivert fra originalen on 2012-05-13, https://web.archive.org/web/20120513202710/http://www.chara.gsu.edu/RECONS/TOP100.posted.htm, besøkt 3. september 2009
- ^ a b Nidever, David L. m. fl.. (august 2002), «Radial Velocities for 889 Late-Type Stars», The Astrophysical Journal Supplement Series 141 (2): 503−522, , ,
- ^ a b Lacy, C. H. (august 1977), «Radii of nearby stars: an application of the Barnes-Evans relation», Astrophysical Journal, Supplement Series 34: 479–492, ,
- ^ a b Viti, S. m. fl.. (august 2008), «A potential new method for determining the temperature of cool stars», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 388 (3): 1305−1313, , ,
- ^ Luyten, W. J.; Ebbighausen, E. G. (september 1935), «A Faint Star of Large Proper Motion», Harvard College Observatory Bulletin (900): 1–3,
- ^ Reiners, A.; Basri, G. (mars 2009), «On the magnetic topology of partially and fully convective stars», Astronomy and Astrophysics 496 (3): 787–790, , ,
- ^ Denne er gitt av v sin i, hvor v er rotasjonshastigheten ved ekvator og i er inklinasjonen i mot siktlinjen.
- ^ Reiners, A. (mai 2007), «The narrowest M-dwarf line profiles and the rotation-activity connection at very slow rotation», Astronomy and Astrophysics 467 (1): 259−268, , ,
- ^ «The Colour of Stars», Australia Telescope, Outreach and Education (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation), 21. desember 2004, arkivert fra originalen on 2012-03-10, https://www.webcitation.org/6630AbtJZ?url=http://outreach.atnf.csiro.au/education/senior/astrophysics/photometry_colour.html, besøkt 16. januar 2012 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2020. Besøkt 23. desember 2013.
- ^ García-Sánchez, J.; m.fl. (2001). «Stellar encounters with the solar system». Astronomy and Astrophysics. 379: 634−659. Bibcode:2001A&A...379..634G. doi:10.1051/0004-6361:20011330.
- ^ Schaaf, Fred (2008). The Brightest Stars: Discovering the Universe Through the Sky's Most Brilliant Stars. John Wiley and Sons. s. 169. ISBN 047170410 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ a b «Annotations on LHS 33 object». SIMBAD. Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Besøkt 21. april 2010.
- ^ Delfosse, X.; Forveille, T.; Perrier, C.; Mayor, M. (1998). «Rotation and chromospheric activity in field M dwarfs». Astronomy and Astrophysics. 331: 581−595. Bibcode:1998A&A...331..581D.
- ^ «ARICNS star page of GJ 273». Astronomisches Rechen-Institut Heidelberg. Besøkt 21. april 2010.
Eksterne lenker rediger